Det er typisk norsk å kjøpe svart

I 2001 undertegnet Norge Schengen-avtalen og vi fikk fri flyt av arbeidskraft over grensene. Mange advarte om at mangel på kontroll ville føre til svart arbeid, sosial dumping og økt kriminalitet, men få tiltak ble satt inn. Nå ser det ut til at vi begynner å våkne. LO, NHO og våre politikere har i vår engasjert seg sterkt. At det har fått skure og gå i 13 år viser at vi ikke har forstått det store omfanget av problemet.

Svart arbeid eksisterte også før 2001. Håndverkere har til alle tider gjort småjobber for en grei småsvart penge. Men vi malte og pusset opp husene våre selv, og vi vasket bilen på gårdsplassen. Så kom polakkene. Ganske raskt overtok de det som gjennom generasjoner var kulturelt nedarvete arbeidsoppgaver. Nå er det ikke lenger sønnen i huset som maler gjerdet. Det gjør polakkene. De pusser også opp husene våre. Dette har endret noe i den norske væremåten. I en travel hverdag kan man forstå at det frister med enkle løsninger, men hva er prisen vi egentlig betaler?

Det figurerer mange tall, men en gjenganger er at vi taper 35 milliarder (35 000 000 000) skattekroner årlig på grunn av svart arbeid. Det kunne blitt mye god felles velferd for det beløpet. For å endre situasjonen må alle relevante offentlige instanser samarbeide tett og sette inn et felles støt. Det har vært et grunnleggende problem at ulike etater ikke har vært samkjørte. Det gjør det enkelt for de som jukser. Flere norske medier har denne våren avslørt at sosial dumping, menneskehandel, svart arbeid og trygdesvindel går hånd i hånd. Mangel på systematisk kontroll og oppfølging gjør det mulig å drive ulovlig i stor skala.

Men det er ikke bare det offentlige som svikter. Alt for mange av oss svikter og svinger innom et lurvete bilpleiefirma for å vaske bilen. Fire mann kaster seg over doningen og det hele tar en liten halvtime som vi gladelig betaler 100-200 kroner for. Fire mann og en bedriftseier skal dele dette beløpet. Vi trenger ikke engang tenke oss om for å forstå at dette er sosial dumping og at gutta får lønna svart. Kanskje er vi for en billig penge med på å finansiere menneskehandel og trygdesvindel i tillegg.

Før polakkene, bulgarerne og rumenerne kom, var det typisk norsk å være god. Nå er det visst mer typisk å være selvgod og uten empati for hardt arbeidende mennesker som polerer bilene våre for å overleve på luselønn. LO og NHO må fortsette å sette fokus på svart arbeid og det offentlige apparatet må innrettes bedre for å sette en stopper for uvesenet. Men det vil være en umulig oppgave hvis ikke hver enkelt av oss endrer holdning slik at det igjen blir typisk norsk å være god.

Av Tore Kristensen, ansvarlig redaktør, Magasinet Velferd

Denne lederartikkelen sto på trykk i Magasinet Velferd 4-2014.