Hvem som jobber et sted, avgjør hva som blir gjort

Cerrie Burnell er født med en hånd. Da hun viste seg på barne-TV i England, klagde noen foreldre til BBC. De mente synet av den nye programlederen skremte barna deres.

Det sier noe om hvor lite vi er vant til å se folk med ulike funksjonshindringer i vanlige TV-programmer, programmer som ikke drøfter problemstillinger knyttet til det å ha en funksjonshindring. Og det sier noe om at vi ofte lever adskilte liv fjernt fra hverandre, slik at de som ikke har en funksjonshindring, sjelden ser personer som har større utfordringer i livet enn dem selv.

Nettopp dette bestemte det britiske radio- og TV-selskapet seg for å gjøre noe med. De innså at programinnholdet deres henger nøye sammen med hvem de har som medarbeidere. Dermed fikk BBC sin egen mangfoldssjef.

Kan lære av BBC

Det er en idé som flere arbeidsplasser med fordel kan se nærmere på, ikke bare mediebedrifter, men også andre virksomheter. Det gjelder ikke minst de som har en utadrettet virksomhet og som skal forholde seg til alle slags mennesker, som for eksempel Nav. For å si det forsiktig, så er sannsynligheten stor for at de treffer bedre med sin virksomhet hvis de har en stab som er bredt sammensatt, inkludert funksjonshemmede.

I Norge er vi ofte vant til å tenke kjønn og særlig etnisitet når vi snakker om mangfold. Men i dette mangfoldet, som ifølge diverse programerklæringer skal gjenspeile befolkningen, hører også funksjonshemmede – med eller uten armer og bein.

Når det ikke finnes noen funksjonshemmede i et arbeidsfellesskap, er det lettere å havne i stereotypienes fallgruver, og fremstille funksjonshemmede som smørblide helter eller som «lenket til rullestolen» – stakkar.

Synliggjøring i mediene

Mediene er de siste årene blitt flinkere til å intervjue folk med innvandrerbakgrunn også om andre ting enn innvandrerspørsmål, kanskje særlig innen sport. Her er vi kommet kortere når det gjelder funksjonshemmede, som om folk med en funksjonshindring ikke er opptatt av andre ting enn sine egne og andres funksjonshindringer. Hva med kunst for eksempel? Må man være uten funksjonsnedsettelser for å ha kunnskaper og meninger om kunst? Eller hva med miljøvern og oljeboring i nord?

I feminismens glansdager snakket man lakonisk om at det var mye man kunne gjøre og forstå uten å ha baller... Oversatt til mangfoldsfeltet kan vi si at det er mye man kan gjøre og forstå uten å ha armer og bein…

Derfor: sjekk hva BBC gjør. Kanskje det er noe der som selv vi i vårt oljepolerte velferdssamfunn kan lære noe av.

Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 1-2013. Samme nummer bringer et intervju med BBCs mangfoldssjef Amanda Rice om arbeidet med å rekruttere medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Elektronisk utgave kan kjøpes her.