Hva skal fastlegen bruke tiden sin på?

Det er vanskelig å tenke seg at det er legene som skal hindre at folk blir sykmeldte. De gjør en medisinsk vurdering av tilstanden. Ofte er det vanskelig å påvise en konkret diagnose. Det er i stor grad opp til pasienten å kjenne på egen helse og vurdere arbeidskapasiteten.

Fire ulike verktøykasser

Det finnes fire ulike verktøykasser når det gjelder sykefravær. Arbeidstakeren har sin fylt med tiltak for å bedre egen helse og livssituasjon. Arbeidsgiveren har sin fylt med oppfølgings- og tilretteleggingsmuligheter på arbeidsplassen. Nav har sin fylt med mange ulike tiltak og vurderinger. Legen har sin fylt med medisinske vurderinger, utredninger og behandlinger.

Legen kan ofte mye om den enkelte arbeidstakers ressurser og kan veilede i bruk av egne verktøy. Legen kan også en del om Nav-tiltak og litt om tilretteleggingsmulighetene på arbeidsplassene. Pasientene er spredt utover mange ulike arbeidsplasser og næringer. Det er derfor vanskelig for legen å ha inngående kunnskap om den enkelte arbeidsplass.

I noen tilfeller er det fornuftig å møtes for å vurdere innholdet i alle verktøykassene samtidig, for eksempel i dialogmøter. Noen ganger har møtet en effekt på situasjonen og behovet for sykmelding, men mange ganger ikke. De aller fleste legene mener at det er noen dialogmøter det er viktig at de deltar på og særlig de i regi av Nav.

En sentral aktør

De fleste fastlegene oppfatter seg selv som en sentral aktør i sykmeldingsarbeidet. Dette vet vi fra en kartlegging vi gjorde vinteren 2012/2013. Riktignok svarte ikke mer enn hver tredje fastlege på undersøkelsen (alle ble invitert), men utvalget er i alle fall rimelig representativt i forhold til kjønn, alder og geografi.

Vi finner at godt over halvparten av legene mener de har en god dialog med arbeidsgiverne og at dialogen har blitt bedre de siste årene. To av tre leger mener samarbeidet med Nav fungerer godt, mens litt over halvparten mener det er for mye kontroll og krav om dokumentasjon fra Nav knyttet til sykmeldinger. Mange leger ønsker rom for å kunne lage mer individuelle oppfølgingsløp, der noen sykmeldte følges opp tettere enn andre. Et lite flertall mener også at de burde ha større tyngde i forhold til Nav og arbeidsgiver. Samarbeidet med de andre aktørene i sykmeldingsarbeidet vurderes av de fleste legene som godt.

Tar stadig mer av legens tid

Over 70 prosent av legene sier at oppgaven som sykmelder stadig tar mer av arbeidstiden.

Med implementering av Samhandlingsreformen pålegges kommunene nye oppgaver, og kommunene får ansvaret for nye grupper pasienter med omfattende medisinske behov. Kommunene skal forebygge mer og behandle tidligere for å redusere behovet for dyre spesialisthelsetjenester. Det blir også en stadig større andel eldre i befolkningen, og disse har i større grad bruk for helsetjenester enn yngre innbyggere. Dette innebærer økt innsats fra allmennlegene i kommunene, altså fastlegene.

Ingen kan forvente at legene samtidig skal bruke mye av sin tid på arbeidsgiverne til de sykmeldte. Legene bruker allerede mye tid på å dokumentere medisinske forhold i sykmeldingssaker, uten at dette har særlig effekt på sykefraværet. De går fortsatt på en del dialogmøter som oppleves som lite nyttig, og som fører til at de har mindre tid til gamle og syke pasienter.

Det må komme en bedre seleksjon på hvilke møter legen skal delta på, og det bør være et lite antall. Vi har foreslått at dialogmøte 1 skal foregå uten legen, Nav eller bedriftshelsetjenesten (BHT), men at dialogmøte 2 skal fremskyndes dersom det ikke kommer noe klart ut av dialogmøte 1. Man må da invitere inn den aktøren som man forventer skal kunne bidra med noe fornuftig, enten BHT, Nav eller legen.

Mulig å unngå en sykmelding

Mange arbeidsgivere, i alle fall i kommunene, har behov for å fortelle legen om alle tilretteleggingene de kan gjøre på arbeidsplassen. De ønsker å formidle dette helst i forkant av at legen skriver ut en sykmelding, fordi de mener det er mulig å unngå en sykmelding med riktig tilrettelegging. Dette bør legene lytte til.

For mange pasienter vil aktivitet være bedre enn passivitet. Avventende sykmelding er et godt verktøy og ville løst en del av arbeidsgiverens behov, men det brukes i veldig liten grad. Arbeidsgivere opplever også ofte at gradering trekker ut sykmeldingene i tid heller enn å korte dem ned.

Heller faglig oppdatering 

Hvorvidt legene bør bruke mer tid på opplæring, statistikkverktøy og faglige veiledere for sykefraværsarbeid for å bli «flinkere» til å sykmelde, er avhengig av hva man ellers ønsker at legene skal bruke tiden sin på. Å være en god fastlege krever kontinuerlig faglig oppdatering på diagnostisering, utredning og behandlingsmetoder.

Jeg vil heller at legen min skal bruke tid på dette enn på opplærings- og statistikkverktøy, som sannsynligvis har liten effekt på sykefraværet.

Denne Velferdkommentaren sto på trykk i magasinet Velferd 6-2013.

Av Solveig Osborg Ose, dr.polit i samfunnsøkonomi, seniorforsker ved SINTEF