Slipp brobyggerne til!

Norge er kjent som fredsmegler i internasjonale konflikter og som brobygger mellom minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen i ulike land. Denne gangen skal det dreie seg om somaliere i Norge. Mye tyder på at tilliten mellom somaliere og Nav er tynnslitt. Mange somaliere opplever maktesløshet i sitt møte med byråkratiet. Samtidig gir Nav-ansatte uttrykk for at somaliere trenger mer oppfølging enn de kan gi dem.

Det er rundt 30 000 somaliere i Norge. Hele 10 000 av dem er utenfor arbeidsmarkedet. Ingen annen minoritetsgruppe har en så stor andel arbeidsløse. Hva er det med somaliere? Det er et spørsmål som har gått igjen i mange innvandrer- og integreringsdiskusjoner. Hvorfor får ikke flere av dem den hjelpen de trenger hos Nav, slik at de kommer seg ut i jobb?

Det finnes ingen enkle svar på hvorfor det er slik. Dette problemet er komplekst og må forstås på mange plan. Svake norskkunnskaper, lav utdanning, analfabetisme, religion, klesdrakt og kvinnesyn, mange alenemødre, problemer med å ta i bruk både sosiale tilbud og ut-danningstilbud, fordommer hos arbeidsgivere og ensidig negativ medieomtale, er noe av bakgrunnen.

Et hovedproblem, ifølge en undersøkelse der både Nav-ansatte og somaliere blir intervjuet, er at somaliere blir sett på som en gruppe i stedet for som individer. Så la oss begynne der.

I undersøkelsen svarer Nav-ansatte at somaliere «mangler forståelse og erfaring på hvilken type kunnskap de trenger for å skaffe seg jobb, men de tror de kan velge og vrake i jobber.» Samtidig sier somaliere i undersøkelsen: «Vi ber om hjelp til å skaffe oss arbeid, men får i stedet kurstilbud. Vi får dårlig veiledning av Nav.»

Disse og en rekke andre utsagn vitner om at det er mye som har låst seg fast i et gjensidig negativt syn mellom somaliere og Nav. En forbedring av situasjonen handler altså om holdningsendringer og mer kunnskap – på begge sider. En vei ut av uføret kan være å ansette ressurssterke somaliere som brobyggere, for de finnes. Og de har forutsetninger for å kunne arbeide på individnivå.

En slik brobygger, Ayyan Yasiin, blir intervjuet i dette nummeret av Velferd. Hun har erfart hvordan hun kan bruke sine erfaringer og sin kjennskap til det somaliske miljøet til å motvirke misforståelser og fordommer på begge sider av bordet. Samtidig som hun påpeker at mange somaliere har mistet tilliten til Nav-systemet etter årevis i praksisjobb etter praksisjobb og kurs etter kurs, understreker hun at somaliere ikke bare kan vente på Nav, de må gjøre noe aktivt selv.

De fleste somaliere i Norge er flyktninger. Det betyr at mange har opplevelser med seg i bagasjen, som kan gjøre livet vanskeligere å leve enn for nordmenn flest. Yasiin har fått hjelp til å sortere i sine tanker og følelser gjennom et brobyggerstudium. I sitt arbeid med somaliere møter hun tillit fordi hun har samme kultur¬bakgrunn og snakker samme språk. Det er derfor brobyggere er så viktige, mener hun.

En arbeidsløshet på rundt 30 prosent er et problem både for de arbeidsløse og for storsamfunnet og roper på handling. For arbeidsløse somaliere handler det blant annet om å bli kjent med den norske kulturen og å bygge nye sosiale nettverk. Mange skulle hatt hjelp av andre før de kom til Nav som jobbsøkere.

Et sted å begynne er å ansette brobyggere på en rekke ulike arenaer, ikke bare i Nav.

Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 8-2012.