Hva MÅ vi ha?

Nå har jeg i det siste lagt merke til et nytt produkt, som det reklameres stadig oftere for: stillelukkende dolokk.

Det er faktisk noen der ute som har fått den ideen å lage stillelukkende dolokk, og nå prøver de å fortelle meg at det er noe jeg har bruk for. Hvor ideen har dukket opp fra, har jeg problemer med å forstå. Har du noen gang blitt plaget av at dolokket ditt bråker for mye? Er dette noe som vi snart MÅ ha? Som vi kanskje ikke kommer utenom, fordi det ikke lenger lages dolokk uten dette stillelukkende tillegget – i prisen?

Før det går så langt: Ta en titt på dette nummeret av Velferd. Her får vi vite hva folk mener det er viktig å ha. En ny undersøkelse fra forskerne Tone Fløtten og Axel West Pedersen er den første som forsøker å kartlegge fattigdom i Norge gjennom å undersøke hva folk flest mener er nødvendige goder for å ha en akseptabel levestandard. Det er ikke stillelukkende dolokk, for å si det sånn. Ikke at forskerne tenkte på å spørre om det heller.

Det folk synes er aller viktigst å ha, nest etter varme i oppholdsrom og tre varme måltider i uka, er muligheten til å gå til tannlege når de har behov for det. Nesten 100 prosent av befolkningen, det vil si så å si alle i Norge, mener at det er viktig. Samtidig er det nesten ti prosent som sier at de ikke har råd til å gå til tannlegen en gang i året. Dårlige tenner er blitt det synligste tegnet på at du er fattig i et samfunn som vårt.

Denne undersøkelsen minner oss på en undring som har vært der lenge: Når ble det bestemt at tenna ikke er en del av kroppen? Det meste av annen nødvendig helsebehandling får vi jo gratis – i hvert fall etter at vi har fylt opp egenandel-kvota vår.

Descartes lagde i sin tid et skille mellom sjelen og kroppen, noe som siden den tid har vært mye diskutert. Dagens nye undersøkelse bør bli et spark bak til å få i gang debatten om hvorfor skillet i våre dager går mellom tenna og resten av kroppen.

Forslag: La skillet gå ved der vi setter våre såkalte edle deler i nødens stund. Dolokk uten lyddemper kan vi klare oss uten, men manglende tannlegebesøk går på helsa løs.

Eller som forskerne sier: – Hvis alle mener at det er nødvendig å kunne gå til tannlegen en gang i året, kan det være et argument for at tannlege bør være gratis, eller i det minste subsidiert for dem med lave inntekter.

Denne lederartikkelen sto på trykk i Velferd 6-2008