Feil premisser for Pensjonskommisjonens forslag

Selvfølgelig kan en fordobling av antallet pensjonister i de neste 40-50 årene gi problemer, ikke minst når tilleggspensjonene samtidig øker. Det Pensjonskommisjonen ikke behandler, er at inntektene med stor sannsynlighet også øker. Etter dagens prognoser vil inntektene bli doblet i samme periode.

Vi har dermed råd til å beholde den nåværende alderstrygden. I verste fall må skatten på en vanlig inntekt øke fra 30 prosent i dag til 40 prosent om 40 år. Men med fordoblete inntekter i løpet av samme tid får vi likevel en solid økning i kjøpekraften på om lag 70 prosent.

Upålitelige prognoser

Prognosene om pensjonsutgifter i 2050 er i virkeligheten ikke mye å stole på. Vi har gode grunner til å anta at slike prognoser ikke handler om fremtiden, men om den politikken som myndighetene vil føre akkurat nå.

Det samme gjelder de såkalte generasjonsregnskapene som Finansdepartementet setter opp. De skal vise oss at det er nødvendig med innsparinger i de offentlige utgiftene for at kommende generasjoner ikke skal få urettferdig store utgifter å betale. Her aner vi interessene til dagens eliter, som vil betale mindre skatt og ha mer til eget forbruk.

Nå mener mange at det er urettferdig at dagens unge skal betale dyre pensjoner til oss tallrike middelaldrende. Mitt tips er at de kommer til å gjøre det med tilfredshet. For til gjengjeld kan de regne med at neste generasjon blir enda mer velstående og vil betale dem enda bedre pensjoner.

Ikke billigere for samfunnet

Dessuten glemmes det ofte at den foreslåtte reformen ikke vil gi billigere alderspensjoner for samfunnet, men først og fremst en annen fordeling mellom privat og offentlig pensjon.

Reformforslagene til Pensjonskommisjonen vil svekke selve kjernen i vår folketrygd, som er overføringene fra de mer til de mindre velstående. Hvis dette godtas når det gjelder pensjoner, kan det lett smitte over på de mindre ordningene i trygden.

En trygghet de ikke trenger

Pensjonskommisjonen er blitt markedsliberalismens talspersoner. Den amerikanske historikeren Christopher Lasch kalte denne ideologien for elitens opprør, for mer personlig frihet og mindre samfunnsmessig solidaritet.

Eliten i vesten i dag er ikke lenger interessert i å bygge landet, sier Lasch. De trenger mer penger og flere muligheter til å bruke dem. Derfor angriper de folketrygden, som betyr skatter og en trygghet de ikke trenger. Derfor har vi fått alt snakket om ”for mange pensjonister” og ”for mange gamle som lever alt for lenge”, og om ”generasjonsmotsetninger” og ”dårlig råd i fremtiden”. Som om vi ikke har hatt eldrebølger før eller en usikker økonomisk fremtid også tidligere.

Vil ha oss til å glemme

Pensjonskommisjonen regner med at innstrammingene i folketrygden vil føre til mer private pensjoner, både mer tjenestepensjoner og mer private forsikringer. Dette er en del av den markedsliberalismen som medlemmene i kommisjonen tror på.

Sammen med redusert skatt kan en slik privatisering være en fordel for de mer velstående og for dem som evner å planlegge langsiktig.

Mitt standpunkt er at de fleste av oss vil være mer tjent med folketrygdens solidariske ordninger som garanteres av staten.



Les hele saken i Velferd 1-2004