Virkeligheten vi lever i blir ­stadig mer fleksibel og flytende

Her er noen av de tingene som inngår i vår virkelighet i dag:

• Kunstig intelligens utkonkurrerer oss allerede i mange oppgaver og er nå i stand til å trene seg selv for å oppnå kompetanse (i begrensede områder som sjakk eller spillet Go) som vi knapt kan forstå.

• Kontrollert bruk av hallusinogener og andre narkotiske stoffer kan snart inngå i vanlig terapi for depresjon, tap, angst og andre tilstander.

• Sex- og selskapsrobotene er allerede et faktum.

• Helt nye former for sansemessig oppfattelse, slik som the North Sense (en sensor med innebygget kompass som gjennom en liten operasjon festes kroppen og gir signal når du vender deg mot nord, red.anm), blir mulige, og menneskelige hjerner ser ut til å være fleksible nok til å ta i bruk hvilken som helst strøm av informasjon og muligheter for kontroll.

• Det menneskelige genom er i seg selv blitt et objekt for kontroll og innblanding.

• Kjønn er helt tydelig blitt noe som er mer flytende enn det har vært noen gang før, og i menneskenes samfunn vokser det frem et fantastisk vidt spekter av måter å være på (personlig, politisk og seksuelt).

• Et nytt verktøy for å utforske noe av dette spekteret, er bruk av oppslukende interaktive virtuelle virkeligheter, slik som BeAnotherLab (som lar folk bruke ny teknologi for å «erfare» verden fra en annens perspektiv).

• Teknologiske enheter som smarttelefoner og nettbrett blir brukt for å kompensere for ulike former for biologisk ødeleggelse, herunder sterkt svekket hukommelse. For bare noen tiår siden ville mennesker med den typen problemer vært avhengige av å få omsorg og hjelp fra andre.

• Idrett for mennesker med funksjonshemninger, enten det er tilpassede aktiviteter eller paraidrett, utvider våre bilder av fysisk form og helse på positive måter som det ville være vanskelig å forestille seg for bare noen få tiår siden.

• Nevro-forsterkning (styrking og utvidelse av kognitive og emosjonelle ferdigheter, red.anm) ved hjelp av medisiner, øvelser eller implantater med normale mentale funksjoner er mulig og kan snart bli normen.

Hva vil det si å leve i en verden som endrer seg på denne måten? Det er å leve i en verden som er preget av flere muligheter, flytende grenser, forandring og færre «vedtatte sannheter» enn det vi er vant med fra tidligere. Dette er en verden med bemerkelsesverdige personlige og sosiale muligheter. Deling og gruppesolidaritet er lettere enn noen gang før, og ny digital teknologi gjør det mulig for tidligere gjemte grupper i samfunnet å kreve sosial, økonomisk og politisk respekt.

Foto

Andy Clark er professor i logikk og metafysikk ved University of Edinburgh i Skottland og tidligere direktør for Cognitive Science Program ved Indiana University i Bloomington. Foto: Alma Haser

Det er en verden hvor menneskelig intelligens i seg selv er gjenstand for reparasjon og gjenoppfinnelse. Og en verden hvis grunnleggende natur i seg selv blir mer flytende, all den tid det digitale krysser grenser og utvider virkeligheten med informasjon som er skreddersydd til hver enkelt person, såkalte «personalized pointers» (de informasjonsrike kusinene til dagens alver og pixier i Pokémon Go). Det er også en verden der det snakkes om «alien-intelligens».

Alt dette visker ut grensene mellom kropp og maskin, mellom tanke og verden, mellom vanlige, nye og virtuelle realiteter, og mellom det menneskelige og det post-menneskelige. I brytningspunktene til disse bølgene av forandring befinner vi oss også i en tid der økt inkludering av personlige uttrykk og preferanser (som utvidelse av personlig, sosial og seksuell frihet), møter trusselen fra nye former for ekskludering. Herunder den økende tendensen til at grupperinger som drar nytte av å ha internettplattformer øker avstanden til dem som ikke har det. Avstanden mellom de som har og de som ikke har slike fordeler øker. Kanskje er det en konsekvens av tidens frigjøring?

Men det fantes også en tid da en skriftlig skoletekst var noe som bare var forbeholdt noen få grupper bestående av bedrestilte mennesker. Til slutt (og ved hjelp av billig masseproduksjon) ble imidlertid det transformative potensialet til teksten satt fri, og verden ble endret.

Dette er en tid vi bør sette pris på, selv om vi uttrykker nye bekymringer og ønsker om varsomhet når det gjelder hastigheten, typen og mengden endringer. En del av denne prosessen handler om å bli vant til en «fremmed» natur og mengden av nye «sub-intelligenser» som omgir oss nå. Dette innbefatter algoritmer som snakker med oss, som passer på oss, som handler for oss, som velger datoer for oss, som foreslår hva vi burde kjøpe, selge eller ha på oss. Dette er algoritmer som samler informasjon om oss, og dette vil sakte spre seg til hele skalaen av menneskeskapte miljøer, fra broer til veier til byer og også til mindre intelligente enheter.

Dette er ikke intelligenser som er lik vår egen intelligens. Men et av de største potensialene deres ligger i måtene vi mennesker kan samarbeide med dem på. Vi kan danne nye hybride systemer som leverer det beste fra begge. I tillegg til alt dette hjelper ny forståelse av tanker og hjerne oss med å rive ned gamle grenser mellom det psykologiske og det fysiske, mens vi lærer, ikke bare om hvor mye kroppen betyr for tankene, men også hvordan hjernen bidrar til å forutsi og konstruere vår verden av menneskelig erfaring.

Dette er en tid vi bør sette pris på, selv om vi ­uttrykker nye ­bekymringer og ønsker om ­varsomhet

Vi skimter nå de neste skrittene i menneskelig kulturell og kognitiv evolusjon, vi viderefører trenden som startet med det menneskelige språkets begynnelse og oppfinnelsen av skrift (som kom mye senere) og ytre lagring og overføring av ideer. De nye skrittene som tas nå varsler en ny tid hvor ting er mer flytende og fleksible, og ber om svar på en rekke spørsmål og temaer som bør tas opp til diskusjon. De to viktigste spørsmålene er: Hvordan bør vi forholde oss til denne mengden av muligheter som nå er tilgjengelige for oss mennesker? Og hva slags kostnader er vi villige til å ta med på kjøpet på veien?

Det første spørsmålet er av praktisk karakter, det andre av etisk karakter. I praksis vil det ikke være lett å finne svar og ta valg i en verden med så mange mulige væremåter, så mange forbedringer og endringer, og så mange former for sosial praksis. Her kan virtuell virkelighet spille en nyttig rolle. Den kan bidra til at vi billig og enkelt, om enn noe kunstig, kan utforske flere måter å være på. For eksempel bruker gruppen BeAnotherLab virtuell virkelighet og kartlegginger av kroppen til å gjøre oss i stand til (til en viss grad) å oppleve å bli lengre, kortere eller å ha en kropp med et annet kjønn.

Etisk sett er det en nødvendighet at vi stiller spørsmål ved hva nye kostnader, ulikheter, frihet og endringer som oppleves av noen kan bety for andre. Det er viktig at vi tenker igjennom om vi er villige til å tolerere grader av ulikhet som en del av den prosessen det er å utvikle en mer fleksibel og sammenhengende verden. To svært aktuelle temaer er privatliv og retten til å kontrollere (inkludert å kjøpe eller selge) vår personlige informasjon. Ettersom vi ikke helt vet hvor vårt beskyttede selv stopper og verden rundt oss begynner, er det for eksempel vanskelig politisk og lovmessig å bestemme om informasjon som er lagret på telefonen vår kan sammenlignes med informasjonen som er lagret i hodene våre og krever den samme beskyttelsen. Lovgivning, utdanningsinstitusjonene og den sosiale politikken henger nå etter når det gjelder de mange endringene i måter å samhandle på.

Det det handler om nå, er hva vi mennesker er og hva vi vil bli.

Distributed by The New York Times Licensing Group. Oversettelse til norsk: Anne Marit Jordahl.