Spørsmålet vi ikke må slutte å stille

For å forstå mange av problemene i verden i dag, er det nødvendig å svare på et gammelt spørsmål: Hva vil det si å være menneske?

Jeg tror ikke det fins noe enkelt og endelig svar. Vi mennesker er det vi er født til å være, og med det mener jeg to ting: Hva vi ønsker at vi er og hva vi sier at vi er. Våre forestillinger om oss selv er i sin tur svar på forhold som vi støter på i omgivelsene våre, og disse betingelsene endres hele tiden – avhengig av tid og sted. Den eneste måten å besvare dette spørsmålet på, er å studere hvordan en person ser seg selv og andre innenfor de sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske rammene i sin tid.

Foto

Ai Weiwei er en ledende kinesisk kunstner og opposisjonell. I 2011 rangerte ArtReview, et britisk magasin for samtidskunst, ham som verdens mest innflytelsesrike kunstner. Foto: Ai Weiwei Studios

Et menneske er ikke noe abstrakt noe. Bare når vi ser mennesker som en del av de erfaringene de har gjort seg – deres egne sosiale posisjoner, utdanning og minner, på jakt etter sine egne idealer – kan spørsmålet «hva er et menneske?» virkelig gi mening.

Alle ser ut til å være enige om at vi i dag lever i en svært karakteristisk tid. Vi bruker kanskje forskjellige merkelapper på den; tidsalderen for globalisering, internett, senkapitalisme, kald-krig-ideologiens kollaps – men alle slike begreper søker å beskrive verdens nye situasjon. Det mest slående trekket ved vår tid er at vi er mye friere enn noen gang før i vår tilgang til informasjon, kunnskap og teknologisk assistanse. Samtidig er de kreftene som begrenser vår personlige frihet – stater, religioner, etniske identiteter, økonomiske interessegrupper og andre – både i oppløsning og under omorganisering. Noen dør, mens andre vokser seg ekstra sterke.

Slike forandringer kan være overveldende. De kan gjøre det vanskelig å huske hvor man hører hjemme. Det kan bli vrient å kjenne igjen språk og vaner som vi en gang tok for gitt, og vi kan ha vansker med å finne ut hvor vi nå hører til. Spørsmålene «hva er et menneske?» og «hva vil det si å være et menneske?» får et helt nytt ansikt. Våre svar vil i dag være annerledes enn svarene var før i tiden.

Vår evne til å finne svar på dette spørsmålet henger også sammen med hvilke personlige erfaringer vi har gjort oss. For meg, for eksempel, er det tydelig at min livsferd gjennom forskjellige sosiale, politiske, kulturelle og økonomiske forhold – som artist i Kina, som politisk fange og nå som en som bor i utlandet – flere ganger har tvunget meg til å endre og justere min forståelse av hva et menneske er.

Alt avhenger av hvordan vi definerer oss selv og ­hvordan vi ­behandler dem vi deler våre ­omgivelser med

Å unngå spørsmålet er imidlertid en stor tabbe. Vi må stille spørsmålet, og dét må vi gjøre igjen og igjen. Debattene og vurderingene som ledet fram til menneskelig klokhet i fortiden var svar på det samme spørsmålet, stilt i den politiske og sosiale konteksten som eksisterte på den tiden. Spørsmålet er relevant på alle sosiale nivåer: individ-, samfunns-, familie- og nasjonsnivå. Mange av de politiske og kulturelle uenighetene som vi ser i verden i dag, skyldes motviljen mot å forholde seg til dette nøkkelspørsmålet, og motviljen mot å komme frem til klare svar på det.

Menneskeheten inkluderer hver eneste en av oss. Uansett hvor skremmende de politiske og kulturelle krenkelsene som historien skaper er, så er vår siste uforanderlige eiendel – det som ville være selvfølgelig for oss selv om vi plutselig ble plassert i en gold ørken – respekt for menneskelig verdighet.

Alt avhenger av hvordan vi definerer oss selv og hvordan vi behandler dem vi deler våre omgivelser med, og våre omgivelser vrimler av ulike etnisiteter, religioner og kulturer. Hvis vi mister evnen til å tenke uavhengig, eller til fritt å vurdere og forstå oss selv, er vi fortapte.

Etter min mening må selvforståelse være det enkelte menneskes endelige og mest solide prinsipp. Det er det solide fundamentet til moral, estetikk og praktisk filosofi. Hvis dette glipper, selv et lite øyeblikk, så vil svaret på spørsmålet «hva vil det si å være menneske?» bli «ingenting».

Distributed by The New York Times Licensing Group. Oversettelse til norsk: Anne Marit Jordahl.