En ­reformasjon – og en ­djevelpakt

For 500 år siden slo Martin Luther til mot den kirkelige avlatshandelen, med utgangspunkt i Romerbrevets kapittel 1, vers 17: Den rettferdige skal leve ved tro – og satte dermed i gang den største omveltningen i kirkens historie.

Det er reformasjonsjubileum, og den protestantiske kirken feirer det med nåden i sentrum, mottoet «frelsen er ikke til salgs» og en holdning mot kommersialisering av kristendommen i sin alminnelighet. Historikere diskuterer virkninger av kirkesplittelsen. Under den synlige overflaten, parallelt med reformasjonen, oppstår og utvikler en myte seg, som har fått en bemerkelsesverdig stor plass i europeisk kultur. Hvorfor?

Christopher Marlowe, Englands største dramatiker før Shakespeare, myrdet på et vertshus i 1593, 29 år gammel, var den første som brukte denne myten i diktning. Hans skuespill «Den tragiske historie om Doktor Faustus’ liv og død» spilles nå i Norge for første gang av et profesjonelt ensemble - på Deichmanske i Oslo.

Vin og arsenikk

Johan Georg Faust var en virkelig mann, påvist historisk mellom 1505 og 1525, i Würzburg, Heidelberg og Basel. Han skal ha vært en lærd sjarlatan som ble utvist fra universitetet i Erfurt på grunn av ugudelig omgang med magi. Deretter flakket han rundt og brukte sine magiske evner til å spå og fascinere og lure folk, før han ble jaget videre. Berømmelsen og ryktet steg. Da han laget en substans av vin og arsenikk, som han påsto kunne fjerne en manns skjegg uten bruk av barberblad, et eksperiment som for så vidt lyktes, bare at stoffet fjernet huden også, ble han fengslet. Alt dette er historisk tvilsomt, men Faust var uansett på alles lepper, folk sladret om ham med forakt og beundring. Han skal ha dødd under et kjemisk eksperiment i et forsøk på å fremstille gull. Da man fant liket hans, sies det å ha vært lemlestet slik at man tolket det som demonisk inngripen.

Pakt med djevelen

Det fortelles også at det var Luther, eventuelt hans samarbeidspartner Philip Melanchton, som oppdaget, eller påsto, at Faust hadde en pakt med den onde. Det finnes også andre forklaringer på opprinnelsen til ryktet om djevelpakten. Men vi kan uansett fastslå at Luther og Faust levde samtidig og nær hverandre, og at myten om Faust historisk går hånd i hånd med reformasjonen.

Marlowes Doktor Faustus er vitebegjærlig og mistrives med tidens kunnskap. Logikken er bare et redskap for å argumentere, medisinen kan verken gjenoppvekke døde eller gi evig liv og jussen handler om ubetydelige ting. Han søker magien. Ved hjelp av en trollmann blir han i stand til å fremkalle demonen Mefostofolis; djevelens tjener. Doktor Faustus inngår en avtale om å få 24 år ekstra på jorden med Mefostofolis som tjener, mot at sjelen hans blir gitt til djevelen og havner i helvete. Mefostofolis gir ham nå økt kunnskap – om sfærene i universet og dødssyndene blant menneskene. Kunnskapen gir Faust makt til å gjenoppvekke den skjønne Helena, som han vil gjøre til sin, men da han får se ansiktet hennes, viker han for skjønnheten som sådan. Prosjektet rakner, han holder en avskjedstale der han innser at han er fortapt, og forbanner selve kunnskapen. «Brenn mine bøker!»

Goethes Faust

200 år senere skriver Goethe sin Faust-versjon. Goethes Faust irriterer seg over at han ikke har vunnet posisjon, ære eller rikdom. I hans pakt med djevelen får han blant annet ungdommen tilbake, forelsker seg i den unge Gretchen, men svikter henne. Thomas Manns roman «Doktor Faustus» fra 1947 handler om komponisten Adrian Leverkühn, som finner opp tolvtoneskalaen. Han er professor i språk, men slutter da han får direktiver om å propagandere fascisme for studentene. Så mister han sin lille nevø i hjernehinnebetennelse, isolerer seg, går på bordell og får syfilis. Mellom anfallene av oppkast og migrene får han besøk av djevelen, som sier at han kan gi ham den absolutte skaperevne. Også dette prosjektet rakner. Her er det ingen djevelkontrakt, men kanskje vi er skyldige selv om vi ikke direkte begår onde gjerninger?

I Irland fortelles det om Jack som selger sin sjel til Fanden for å få en drink til, i Norge og USA om musikere som møter djevelen for å utvikle ekstreme ferdigheter. Faust-myten sprer seg på reformerte områder i mange varianter.

Foto

Martin Luther (1483–1546). Den tyske teologen spilte en sentral rolle i reformasjonen. Illustrasjon: Georgios Kollidas/dreamstime

Weber og Hauge

Sosiologen Max Weber mente å påvise at kapitalismen utviklet seg fra en protestantisk pliktetikk. Den lutherske puritanismens moral tillater at man sparer opp rikdom gjennom hardt arbeid, mens det samtidig forventes personlig nøysomhet. Resultatet blir kapitalakkumulasjon og investering. Weber forklarte slik hvorfor protestantiske land først ble rike og hvorfor spesielt puritanske miljøer gikk fremst i næringsutvikling.

Vekkelsespredikanten Hans Nielsen Hauge ble etter sin åndelige opplevelse i åkeren også opptatt av fattigdommen rundt seg, så det som sin livsoppgave også å skaffe folk et bedre materielt liv. Hardt arbeid og nøysomhet kan lett oppfattes som religiøse plikter. Profitt skulle reinvesteres til nytte for trengende. Almisser var ikke veien å gå, folk skulle bli i stand til å greie seg selv. Hauge bygde opp ett av datidens største norske forretningsimperier tidlig på 1800-tallet. I tillegg til handel og finans etablerte han 30 industribedrifter. Han betonte både arbeidernes plikt til å gjøre jobben skikkelig og arbeidsgivernes plikt til å ta vare på arbeidsstokken. Hauge skrev dessuten 16 bøker med forkynnelse, og fikk trykket dem selv, i et opplag på til sammen over en halv million.

Luther og Faust

Fenomenet Hauge er et godt eksempel på Webers tese om sammenhengen mellom lutheranismen og den moderne kapitalismen. Og empirien levner ingen tvil: Reformasjonen la grunnlaget for dagens sosiale strukturer: Velferd og sosialdemokrati, men også grådig konsumkapitalisme med alt hva det innebærer av forbrukshysteri, aggressiv reklame og våpenteknologi – det moderne samfunnet som vi kjenner det i alle sine glorete fasetter. Inngikk Luther uten å vite det en pakt med Faust og solgte vår sjel til djevelen?