Magne Lerø: Mer samfunnsnyttig kompetanse

­Kompetanse og kontroll er to sentrale begreper i utdanningspolitikken. Det ser ut til at Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe vil bedrive et stykke nytenkning både når det gjelder kompetanse og kontroll.

Putter noen på ei krone, snakker statsrådene seg varme om tillitsreform tiden. De mener de er i gang med en tillitsreform både her og der. Ola Borten Moe er intet unntak. Han vil ha mindre kontroll og rapportering i akademia.

Det er å ta for sterkt i å si at han vil skrote hele tellekantsystemet. Noe telling må til for at politikerne skal forvisse seg om at pengene brukes på det de skal. Universiteter og høyskoler må vurderes ut fra de resultater de oppnår.

Det er en del telling direkte knyttet til forskning Ola Borten Moe vil droppe. I akademia skal undervisningen være forskningsbasert. Det betyr igjen at de som skal undervise, også må forske. Forskningen skal munne ut i artikler i såkalte vitenskapelige tidsskrifter.

Slike tidsskifter er det etter hvert blitt mange av – og de fleste av dem har skralt med lesere. Borten Moe synes ikke det er et poeng at flest mulig skal produsere mest mulig vitenskapelige artikler.

Det er mange flinke folk i akademia, men noen er flinkere enn andre. Alle må holde seg faglig oppdatert, men alle må ikke jakte doktorgrader, hive seg på diverse forskningsprosjekter og skriver dyptsindige artikler som få leser.

Politikerne bør la akademia selv ta ansvar for sin egen kompetanseoppbygging. De kan med fordel prioritere ned en del forskning til fordel for formidling på høyt faglig nivå. Slik vil akademia kunne bidra med økt samfunnsnytte.

For å gjøre det lettere for institusjonene å prioritere, vil regjeringen innføre et nytt finansieringssystem. Målet er å gi lærestedene mer tillit og større handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å utdanne studenter som arbeidslivet etterspør.

– Nå tar vi et kraftig grep for større tillit, færre tellekanter og mindre detaljstyring. Vi tydeliggjør institusjonenes makt, og vi fjerner unødvendig byråkrati. Med denne tilliten følger det økt ansvar, både for institusjoner og enkeltansatte, og det er et ansvar jeg er sikker på at de er klare til å ta. Dette er tillitsreform i praksis, sier Borten Moe.

Det er bare å ønske lykke til med å vise tillit i praksis.

Det skjer en rivende utvikling særlig innen IT og digitalisering. For å kunne henge med må nøkkelpersoner skaffe seg ny kunnskap og oppdatere gammel. Det er positivt at regjeringen vil legge til rette for at flere voksne kan ta videre- og etterutdanning.

Innen akademia er det alltid noen som er bekymret for at politikerne skal styre for mye og bli for opptatt av korte, yrkesrettede utdanninger og at dette vil gå på bekostning av forskning og den friheten akademia tradisjonelt har hatt. For noen i akademia er idealet at politikerne skal stille opp med rause bevilgninger og at akademia skal disponere dem slik de finner det best.

Det er noe berettiget i denne tenkningen. Akademia må ikke bli politisk styrt. Det må gis rom for at forskere kan drive med det de mener er viktig. Det er ved å gi stor frihet til forskere som er besjelet av å tilegne seg ny kunnskap, som kanskje andre ikke ser verdien av, at verden kommer seg framover.

Det er ikke noe i Ola Borten Moes stortingsmelding som gir grunn til å bekymre seg over at forskning skal prioriteres ned til fordel for yrkesutdanning.

Når krybben er tom, bites som kjent hestene. Med vårt gedigne oljefond er ikke faren stor for at vi går tomme for kroner, men vi går snart tomme for arbeidskraft. Vi kan ikke basere oss på at vi kan importere den arbeidskraften vi trenger. Vi må sørge for at de unge skaffer seg den kompetansen samfunnet trenger.

Det betyr at vi må prioritere. Regjeringen vil sørge for at vi har den kompetanse som er nødvendig for et høyproduktivt og konkurransedyktig næringsliv, for å gjennomføre grønn omstilling og for å kunne ha gode velferdstjenester i hele landet.

Det betyr flere studieplasser innenfor IT, helse og teknologi som kan bidra til det grønne skiftet.

Et stykke på vei kan det føres en utdanningspolitikk som styrer studentene inn mot studier som vil gi jobb i framtiden. Men det handler om noe mer enn utdanningspolitikk.

Ansatte som tar utdannelse innen helsefag, må trives på sykehus og sykehjem. I dag er arbeidsbelastningen så stor flere steder, at ansatte finne seg andre jobber.

Vi har behov for flere lærere med fullført utdanning. Søkningen til lærerutdanningen i år har gått ned med over 20 prosent i forhold til i fjor. Vi må regne med det vil være studieplasser som ikke blir benyttet neste år.

At færre vil bli lærere, er ikke Ola Borten Moes ansvar. Det er et kollektivt politisk ansvar. Vi har laget en skole der lærerens rolle er blitt uklar. Skolen får stadig nye oppgaver, og det er for mange elever som ikke er motivert for å lære. Det er også flere skoler som melder om økt vold både mot lærere og elever.

Flere lærere klager over at de må bruke for mye tid på dokumentasjon og rapportering. Lærernes posisjon, autoritet og status er svekket. Når lærerne også er blitt lønnsmessige tapere de siste årene, får det konsekvenser for søkningen til lærerstudiet.

Skal rekrutteringen til læreryrket styrkes, må det tenkes nytt om lærerrollen og hvordan skolene ledes må vurderes.