Magne Lerø: Vestre på gyngende grunn

­Det utløste klappsalver i den rødgrønne leir da næringsminister Jan Christian Vestre varslet at fra nå av skulle ikke sjefene i bedrifter, hvor staten er inne på eiersiden, få mer i lønnsøkning enn folk flest – ikke i prosent, men i kroner og øre.

Her var statsråden som visste å gi beskjed om hvor skapet skulle stå. Det var det bildet som ble tegnet. Vestre sa riktignok at det etter aksjeloven er styret som fastsetter lønnen til administrerende direktør.

Styret i ammunisjonsprodusenten Nammo, hvor staten eier 50 prosent, har via Dagens Næringsliv gjort det klart at de ikke vil legge til grunn det Vestre mener. Flere i konsernledelsen har fått høye bonuser. Det gir nærmere 15 prosent lønnsøkning for noen.

Administrerende direktør Morten Brandtzæg tjente 11 millioner kroner i fjor. Det er en økning på 11,7 prosent sammenliknet med fjoråret.

For ledelsen i Nammo er Ukrainakrigen blitt ei gullgruve.

Jan Christian Vestre kan ikke foreta seg noe. Regjeringen bidrar til at det kan bli bonusfest i år også. De har lagt inn en ekstra milliardbestilling på ammunisjon til Ukraina og bedt Nammo produsere alt hva remmer og tøyler kan holde.

Det spørs om også styrene i de andre storselskapene vil la være å bry seg med det Vestre sier. Det er litt verre å feie Vestre av banen i Equinor og Telenor. Her eier staten henholdsvis 67 og 54 prosent.

I Norsk Hydro og DNB eier staten 34 prosent og i Yara 36 prosent. Her kan de ikke tvinge sin vilje igjennom.

Statkraft og Posten Norge er heleide. Det er titalls virksomheter, i tillegg til helseforetakene, der staten er eneeier.

Her står Vestre sterkere, men også her kan han komme til å slite med å få gjennomslag.

I forrige uke ble Marit Lind ansatt som administrerende direktør i Helse Nord, det minste av de fire regionale helseforetakene. Hun får en årslønn på 2,3 millioner kroner. Det er 200.000 mer enn det hennes forgjenger fikk.

Vestre kan bli stående igjen som ministeren som ingen ville høre på.

Det er også helt i det blå hva Vestre kan oppnå med økt konkurranse i matbransjen for å få ned prisene på matvarer. Det har ikke manglet på utspill og utredninger.

Nå konkurrerer de store dagligvareaktørene så fillene fyker. Prisene har steget mindre i Norge enn i andre land. 

Vestre har klokelig ikke vært ute og tatt æren for utviklingen i dagligvaremarkedet det siste halvåret. Det ligger an til økte priser i løpet av sommeren.

Det er Jonas Gahr Støre, Trygve Slagsvold Vedum, Terje Aasland og Jan Christian Vestre som har frontet regjeringens havvindsatsing. De får med seg et flertall i Stortinget på å subsidiere havvind i sørlige Nordsjøen med 23 milliarder kroner.

Når kostnadene med å bygge ut havvind blir så høye, uten at det legges opp til hybridkabler til utlandet, vil havvindsatsingen møte kraftige motvind framover.

Vestre vil ha en betydelig satsing på batterifabrikker og grønn energi. Det kan komme til å ende opp med tanken, fordi regjeringen ikke får fart på utbyggingen av mer energi – enten det skjer med vind på land, vasskraft eller solceller.

Øystein Stray Spetalen mener den norske krona er pill råtten og at regjeringens politikk er årsaken. Han hevder investorer mener det er for stor politisk risiko knyttet til å investere i Norge og at vi ikke kan forvente at utlendinger vil investere her når de ser den ene investoren etter den andre flytte til Sveits.

Finansmannen og tidligere statssekretær Jon Gunnar Pedersen bekymrer seg i NRK over økt formueskatt og strømmen av «formueflyktninger» til Sveits. Han har på følelsen at lav kronekurs har sammenheng med dette.

Investorer og finansfolk er følsomme mennesker. Men lavere rente i Norge enn i andre land er en langt bedre forklaring på den lave kronekursen enn formueskatten ispedd Spetalen og Pedersens fornemmelser.

Den skattepolitikken, som regjeringen fører, har fått flere titalls investorer til å flytte til Sveits. På sikt fører det til lavere investeringsvilje i Norge. Regjeringen tar ikke inn over seg at dette er et problem.

Vestre viser til stor investeringsvilje og at det etableres nye arbeidsplasser som aldri før.

Han bør ikke framstå så sikker som han gjør på at regjeringen er på rett kurs med sin skattepolitikk for investorer og bedriftseiere. Det har dessuten flyttet så mange «rikinger» til Sveits at det får konsekvenser for skatteinntektene.

I et innlegg i Dagens Næringsliv i dag varsler eiendomsmegler Anders Langtind at formueskatten, i kombinasjon med den økte beskatningen av sekundærbolig, vil føre til at en rekke eiendomsporteføljer vil bli solgt til utlendinger framfor å bli lagt ut for salg i det åpne markedet.

Utlendinger vil slippe både sekundærboligskatt og formueskatt. Da kan det være god butikk å leie ut boliger i rike Norge.

Alle skatter har negative virkinger. Regjeringen bør ikke snakke seg bort fra de negative virkningene av formueskatten og annen eierbeskatning. I opinionen er ikke økt formueskatt lenger en vinnersak.

Jan Christian Vestre bør i det stille jobbe i eget parti for å erstatte mest mulig av dagens formueskatt med en saftig arveavgift. Det vil fremme investeringsviljen i Norge.