Magne Lerø: Varsling som politisk kamp for avkommersialisering

­

I følge to av medlemmene i Avkommersialiseringsutvalget, Gøril Bjerkan som representerer LO, og Linn Herning, leder for alliansen For velferdsstaten, burde Tor Saglie fått sparken som leder for utvalget og ekspedisjonssjef Jan Hjelle blitt forflyttet.

Så har ikke skjedd. Det har heller ikke skjedd at kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) har grepet inn for å rydde opp. Det har Audun Solbakken (SV) bedt om.

Gjelsvik nøyer seg med å sende en epost til Klassekampen der han sier at rammene er lagt til rette for at utvalget kan levere på mandatet sitt og at han forventer at det skjer. Han minner om at medlemmene i utvalget er oppnevnt av Kongen i statsråd.

Men leser ikke mannen aviser? Bjerkan og Herning nekter å møte i utvalget før Saglie er ute eller at han i det minste har lagt seg i støvet for dem. De har fått to andre medlemmer med seg på boikottaksjonen.

Gjelsvik er klok nok til å holde seg unna varslingsrotet som departementsråd Petter Skarheim har fått i fanget. Skarheim har alt beklaget at ekspedisjonssjef Jan Hjelle hadde en samtale med et av medlemmene i utvalget der han ble så provosert at han ikke bare steg ut av sitt normale departementale språkmodus. Han bannet og opptrådte så belærende at tankene går hen til den tiden da adelen forklarte allmuen hvordan man oppfører seg.

I 2023 må mannlig ekspedisjonssjef holde seg i skinnet om de vil be et kvinnelig medlem i et utvalg, oppnevnt av Kongen, for å bruke statsrådens ord, skjerpe seg. Ikke en gang døtre i våre dager godtar å bli satt på plass av sin far med Hjelle-metoden.

Hjelle er et menneske med god trening i å opptre slik vi forventer av en byråkrat. Men også for ham kan det koke over.

Departementsråd Petter Skarheim har alt sagt til Aftenposten at denne samtalen ikke burde ha funnet sted. Han kunne sagt at han ikke hadde noen kommentar siden dette må regnes som en personalsak.

Men såpass får Hjelle tåle. Skarheim har servert den sterkeste refs som gjelder i toppbyråkratenes verden.

Bjerkan og Herning har valgt å lage en varslingssak av Hjelles tabbe. Det betyr at saken vokser og kommer ut av departemental kontroll. Kanskje er det det de vil oppnå. De ber om en presisering av mandatet og vil ha en ny leder som følger dere spor.

Når Petter Skarheim skal håndtere en varslingssak må han holde tungen rett i munnen. Han vet selvsagt at han til slutt skal konkluder med at varslingen ikke får noen konsekvenser.

Men saken må undersøkes skikkelig. Audun Lysbakken har bedt statsråd Gjelvsik rydde opp i varslingssaken og departementets selvforståelse.

Så Skarheim må finne på en undersøkelse slik at Gjelsvik kan si at saken er blitt undersøkt grundig av utenforstående om noen i Stortinget skulle be om en redegjørelse. Da kan han ikke svare at han har snakket med Skarheim som mente at det ikke var noe hold i varslingen.

Først tauet Skarheim ikke tidligere departementsråd og leder i Politidirektoratet, Ingelin Killengren, for å vurdere saken. Han tenke vel at det ikke var mulig å finne noen bedre enn en tidligere toppbyråkrat som også har årevis erfaring med å opptre i politiuniform.

Men nei. Det gikk ikke. Hun ble oppfattet som departementets kvinne. Varslermiljøet anså henne ikke for å være uavhengig.

Skarheim kunne da tauet inn et sett advokater til tre, fire tusen kroner timen for å vurdere varslingen. Det kan fort koste mange hundre tusen kroner å slippe et advokatfirma løs i en varslingssak De jobber grundig, vil undersøke alt og snakke med et helt kobbel av folk som kan ha noe å bidra med.

Han har endt opp med organisasjonspsykolog Kari Gystad som er tilknyttet AFF, Administrativt Forskningsfond ved Norges Handelshøgskole.

Hvis Gystad ikke bare et opptatt av å kartlegge, men forsøker å få utvalget til å komme på sporet igjen, kan hun gjøre nytte for seg.

Vi er altså kommet dit at to utvalgsmedlemmer må ha bistand fra en psykolog for å fikse samarbeider med Tor Saglie, en som rykte på seg for å være en fredsæl mann og ingen sjef som på dø og liv skal få det som han vil.

Det kan gå hardt for seg i offentlige utvalg, men det klarer seg gjerne uten bistand fra psykologer. Det skjer til tider at noen trekker seg. Da er det gjerne fordi de ikke vil være med på den retningen utvalgsarbeidet går i. De vil markere sin uenighet med å trekke seg framfor å skrive diverse særmerknader.

Kilden til varslingsbråket er nok saklig uenighet, ikke at Kongen i statsråd denne gangen har hentet inn folk med underutviklede ever til samarbeid.

Det er Audun Lysbakkens ide å nedsette et utvalg der navnet oser av politiske føringer. Bjerkan og Herning frykter at de ender oppe med en rapport som ikke er klar nok på at det skal avkommersialiseres over hele linje så raskt det lar seg gjøre.

Byråkratene som skal iverksette politiske mål mener ofte det ikke er gjort med et pennestrøk. De vil ha satt ord på dilemma og mellomløsninger i utredninger.

Skarheim og Saglie er eksperter på å tolke mandater og balansere politiske føringer i forhold til eksisterende lovverk og mulige utilsiktet de konsekvenser. Det kommer neppe til å ende med at utvalget får et nytt mandat. Varslingen ender i skuffen.

Det kan være at Skarheim og Saglie klarer å finne på noe som gjør at Bjerkan og Herning kan tre inn i utvalget igjen. Eller så får de trekke seg.

Om det skulle ende med at Tor Saglie trekker seg som utvalgsleder på grunn av varslingssaken, kan til og med Kongen finne på å spørre om hva i alle dager som foregår i kongeriket hans.