­Magne Lerø: Utilsiktede konsekvenser av faste ansettelser

Det er for tidlig vite hvilke konsekvenser regjeringens politikk på arbeidslivsområdet vil få. Regjeringen håper det beste. De tror ikke på advarslene fra arbeidsgiverhold om at skjerpede regler vil bety færre i arbeid, økte priser og at det meste vil ta lenger tid.

Det er LO med helhjertet støtte fra SV, Rødt og det store flertallet i Ap som er drivkraften bak de endringene som skjer.

Klassekampen har en «glad-sak» om fast ansettelse i dag. Tømrer Jacek Pazdur fra Polen, fast ansatt, håper på at skjerpede regler for innleie av arbeidskraft utvides.

– Det burde være faste firma overalt, sier han.

En undersøkelse Fellesforbundet har gjennomført, viser at en tredjedel av polske arbeidstakere i bemanningsbransjen er redde for å miste jobben. Det er en drøm å tro at alle disse blir ansatt. Hvor mange som vil dra tilbake til Polen i høst fordi de ikke får jobb i Norge, er det ingen som vet.

Statsminister Jonas Gahr Støre lover en «storrengjøring» innenfor arbeidslivet. De er bare så vidt kommet i gang. De nye reglene om innleie av arbeidskraft trådte i kraft 1. april.

Regjeringen har planer om å rulle ut de nye reglene over hele linja. Kulturbransjen har fått midlertid unntak for reglene. Det spørs hvor lenge det holder.

I Klassekampen i dag slår LO alarm. Riggere og teknikere som er engasjert på festivalene i sommer, kan jobbe 16 timer uten overtidsbetaling. Etter koronaen er det stor mangel på riggere og teknikere. Det fører til at mange jobber langt ut over Arbeidsmiljølovens grenser.

Julie Lødrup, LOs førstesekretær, ser ingen grunn til at kulturlivet skal gis unntak fra reglene. Hun mener problemet er at festivalene ikke har direkte ansvar for de innleide arbeiderne.

Creo, landets største kunstnerorganisasjon, mener det hadde vært lettere å overholde arbeidstidsbestemmelsene om teknikere og riggere hadde blitt ansatt i festivalene eller i de scenetekniske firmaene og ikke leid inn fra bemanningsselskaper eller jobbet som frilansere.

Det ville det nok. Men her gjelder det å ikke miste grepet på virkeligheten. En festival som varer en uke om sommeren, kan ikke ha fast ansatte.

Regjeringen kan heller ikke pålegge private aktører å lage en nasjonal sceneteknisk bedrift med fast ansatte riggere og teknikere som skal leies inn av de ulike festivalene.

Tanken om en festival drevet av staten med kun fast ansatte, har ingen kommet på så langt.

En festival er ekstremutgaven av sesongbestemt arbeid. Det finnes knapt noe som er mer berettiget midlertidig arbeidskraft enn en sommerfestival.

LO og Creo må roe seg og stikke fingeren i jorden. Det er umulig å tre arbeidslivets regler ned over sommerfestivalene.

Dersom riggere og tekniker er selvstendig næringsdrivende, må de selv passe arbeidstiden sin. De er sin egen sjef og får ikke overtid. Overtidsbetaling er det ansatte som har rett på. Selvstendig næringsdrivende får ta hensyn til at de jobber mer enn normal arbeidsdag når de avtaler honorar for å rigge eller ta ansvar for lyd og lys på en festival.

Det er mye i kultursektoren som ikke passer inn i arbeidslivets A4-skjema. Mange kulturaktiviteter sliter med lønnsomheten. Dersom det innføres krav som gjør at prisen på arbeidskraft stiger, vil det føre til mindre kulturaktivitet.

Økte kostnader knyttet til arbeidskraft kan tas inn ved økt støtte. Kulturen kan ikke regne med økt støtte framover, og det kan ikke hentes nevneverdig flere kroner fra publikum.

Arbeidskraften er blitt dyr i Norge. Arbeidsgivere må tilpasse seg regler og hva et marked tåler. I økende grad framover må vi regne med at regjeringens strammere regler for arbeidskraft vil føre til lavere aktivitet og færre arbeidsoppdrag.