Magne Lerø: Unngå sultefôring av dem som får minst

­Styrer og toppsjefer i selskaper hvor staten har en betydelig eierandel, lurte et øyeblikk på om næringsminister Jan Christian Vestre var ved sine fulle fem da han ga beskjed om at lønningene til sjefene ikke skulle øke mer enn gjennomsnittet for de ansatte – i kroner og øre.

Det var han. Han mente det han sa. Prosentmodellen skulle kastes på båten.

Vi er vant med å tenke lønnsøkning i prosent fordi utgangspunktet er hva et lønnsoppgjør koster arbeidsgiverne. Da gir prosent mening.

I tariffoppgjørene blir det alltid gitt et lavlønnstillegg for å minske forskjellene som oppstår med bruk av prosentmodellen. Det rekker et stykke på vei for å motvirke økte forskjeller.

Regjeringen er opptatt av at forskjellene i samfunnet ikke skal øke. Helst skal de minske. Det er lettere sagt enn gjort. Regjeringen styrer ikke lønnsutviklingen i samfunnet. Skal de minske forskjellene, må de gjøre det via skattepolitikken. Det har regjeringen gjort et stykke på vei.

For å markere at regjeringen mener alvor med reduserte forskjeller, mente Jan Christian Vestre at det var på sin plass med en dose sjokkterapi for ledere med høy lønn.

Det er styrene i aksjeselskaper og foretak som avgjør hva ledelsen skal få i lønnstillegg. Det vet Vestre, men det betyr ikke at han må unnlate å utøve sin eierinnflytelse.

Det er standard politikk, også fra borgerlig side, at næringsministeren sier at lederlønningene ikke må øke mer enn lønningene til de ansatte. Styrene har, om vi ser lederlønnsutviklingene over tid, brydd seg i varierende grad om dette.

Statsråd Vestre har tatt til orde for en revolusjon når det gjelder fastsettelse av lederlønninger.

En ansatt som tjener 600.000 kroner i året og får et lønnstillegg på 5 prosent, vil få 30.000 kroner mer å rutte med. En toppsjef som tjener 3 millioner, vil øke lønnen med 150.000 med et tillegg på 5 prosent. Sjefen i Equinor vil med 5 prosent få en lønnsøkning på 900.000.

Om Vestres retningslinjer skal tas bokstavelig, betyr det en reell nedgang for dem med høye lønninger. Etter skatt blir de sittende igjen med litt mer enn halvparten av lønnstillegget. De som tjener mindre, har lavere skatt og blir sittende igjen med mer av lønnstillegget.

Det vil være en sensasjon om Vestre får det som han vil – vel 30.000 i tillegg over hele linja. En like stor sensasjon vil det være om han avsetter et styre som ikke etterkommer de nye reglene for lederlønninger.

LO har fulgt opp årets lønnsoppgjør ved å kreve et rekordhøyt lavlønnstillegg. Modellen er fulgt i de andre oppgjørene.

I årets trygdeoppgjør er grunnbeløpet økt med 6,41 prosent. Med et etterslep fra fjoråret regner regjeringen seg fram til en økning på 8,5 prosent. Dette mener finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) må være meget bra.

Det er det aldeles ikke, sier Rødt og SV. Og de har rett.

De laveste ytelsene vil øke til 237.240 kroner etter en økning på 14.286 kroner. Det betyr at avstanden mellom dem som får minst utbetalt og dem som får mest i trygd og pensjon, vil øke. Og avstanden til dem som er i jobb vil øke enda mer.

Trygdeoppgjøret et fanget i prosentmodellen. Den vil Jan Christian Vestre ut av. Om regjeringen vil holde fast ved de prinsippene Vestre mener skal gjelde for lederlønninger, bør de også gjelde for trygd, med visse tilpasninger.

Det får ikke regjeringen gjort noe med i år. I forhandlingene om revidert statsbudsjett vil SV sørge for at det blir gitt et ekstraordinært tillegg til dem som får utbetalt minst. Et tillegg på 6,41 prosent er nok for dem som får mest utbetalt i trygd.