Magne Lerø: Udramatisk økning i bruken oljepenger

­«Intet er nytt under solen», det står å lese i Forkynneren, første kapittel, vers 9. Åse Kleveland sang om en gammel mann hun kjente, som mente omtrent det samme.

Det samme kan sies om statsbudsjettet. En vet på forhånd hva en del økonomer og opposisjonen vil si, særlig når det gjelder bruken av oljepenger.  

Når statsbudsjettet legges fram, hovedbudsjettet i oktober og revidert i mai, er det høysesong for økonomiske profetier. Det er alltid noen som prøver seg i rollen som dommedagsprofeter.

Regjeringen øker oljepengebruken med nesten 56 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett og legger seg dermed helt opptil handlingsregelen for uttak fra oljefondet. Det var varslet, men økningen i bruken av oljepenger er i overkant av det som var forventet.

Revidert budsjett er langt fra så stramt som budsjettet som ble vedtatt i høst. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) nekter ikke for det. Han forsvarer det med å vise til at norsk økonomi går godt, investeringene øker, det samme gjør sysselsettingen, at renten er på vei ned og at prisene forventes å synke.

Det regjeringen ikke sier noe om, er at det er politisk nødvendig med et mindre stramt budsjett.

Regjeringen har betalt en høy pris i form av synkende oppslutning på meningsmålingene. Det er valg til høsten. Det er strategisk lurt av regjeringen å opptre noe mer slepphendt nå og vurdere hvor stramt det bør kjøres når de legger fram statsbudsjettet for 2024.

Regjeringen kan hevde at de har vist at de kan kjøre stramt om det trengs. Det kan med like stor rett hevdes at de ikke har kommet helt i mål med det stramme opplegget de gikk i gang med.

Det er forståelig at de ikke orker en lang oppløpsside i motvind når det skal trommes sammen til valgkamp.

Regjeringen har rimelig kontroll over den økonomiske utviklingen. Trygve Slagsvold Vedum peker med rette på at det hentes ut mange milliarder fra Oljefondet som ikke fører til press i økonomien.

Krigen i Ukraina koster Norge 43 milliarder i år. Om lag halvparten er knyttet til bosetting av flyktninger i Norge. Dette bidrar til økonomisk press, fordi pengene brukes her i landet. Den andre halvdelen, til militær hjelp og humanitær støtte i Ukraina, har ikke en slik virkning.

Poenget med handlingsregelen er å forhindre overoppheting i økonomien og sikre fondet for framtidige generasjoner. Revidert nasjonalbudsjett bidrar til det.

Om krigen i Ukraina ikke tar slutt, kostnadene fortsetter å øke, det skal brukes flere milliarder mer på forsvar, flere ender på trygd og folk flest forlanger å beholde kjøpekraften, kan regjeringen komme til å slite med ikke å hente ut mer enn tre prosent av Oljefondet når de legger fram statsbudsjettet for 2024 i oktober.