Magne Lerø: Uberettiget kritikk av Nicolai Tangen i dommen

Mangeårig leder i Oljefondet, Elisabeth Bull Daae tapte i Oslo tingrett på alle punkter i saken mot sin arbeidsgiver. Hun ble dømt til å betale 3,5 millioner i saksomkostninger. Hun har ikke tatt stilling til om hun vil anke dommen.

Det er høyst tvilsomt om hun vil nå fram med en anke. Hun har dessuten fått en oppsigelse fra sin arbeidsgiver. De vil ikke ha henne tilbake i jobb. Hvis hun ikke aksepterer oppsigelsen, må hun møte arbeidsgiver i enda en rettssak.

Det spørs om ikke advokat Sigurd Knudtzon bør råde Bull Daae til å gi opp nye kamper i retten, akseptere oppsigelsen og komme seg videre i en jobb utenfor Oljefondet. Elisabeth Bull Daae har en doktorgrad i matematikk og er en reser i økonomi, så hun får seg jobb.

Konflikten startet før Nicolai Tangen ble sjef for Oljefondet. Han forsøkte imidlertid å finne en løsning på saken, men ga opp.

I en epost til Dagens Næringsliv under rettsaken hevder Tangen at Elisabeth Bull Daae lyver om hva som ble sagt på et møte der de forsøkte å finne en løsning.

I retten sa Tangen følgende: «Jeg har studert sosialpsykologi og har aldri sett at en enkeltperson har «skapt så mye stress for så mange personer over så lang tid.» Denne uttalelsen reagerte Bull Daaes advokat sterkt på.

Flertallet av dommerne mener Tangens uttalelse ikke kan kalles trakassering eller utilbørlig oppførsel, men peker på at Tangen var unødig hard i sine formuleringer.

Retten mener det var unødvendig å karakterisere saken slik tatt i betraktning at Bull Dae har vært sykemeldt siden 9. november 2021 og «har åpenbart vært i en vanskelig situasjon over tid selv om ansvaret for det ikke skal plasseres hos Nbim (Oljefondet).»

En av dommerne hevder at «som øverste leder i Nbim, er det trakasserende å beskrive en ansatt gjennom mange år slik for en åpen rett med tilhørere og presse til stede».

Det er påfallende at retten er opptatt av å karakterisere det vitner sier i rettssaken. I retten skal vitner si det de mener er sant og gi sin vurdering selv om det er belastende for dem det gjelder.

Det er forskjell på hva en sjef kan si til ansatte i enerom eller med en tillitsvalgt til stede, til en gruppe ansatte, til offentligheten eller i en rettssak.

I retten gjelder der å vinne fram med sitt syn. Her kolliderer ulike syn mot hverandre. Regelen er at det ikke er enighet om hva som er sant. Forsvareren kritiserte Oljefondets advokat, Jan Fougner, for forsøk på å sverte Bull Daae i retten.

Det kan ikke være meningen at vitner skal tone ned det de mener fordi saksøker er sykemeldt eller har vært ansatt i mange år. Vitner skal opptre saklig. Det Tangen sier er ikke usaklig. Det er det han mener.

Flere i Oljefondet oppfatter Elisabeth Bull Daaes påstander som et angrep på dem. Når arbeidsgiver svarer kontant tilbake, oppleves det som et motangrep eller sverting, for å bruke forsvarsadvokatens ord. Slik er konfliktenes vesen.

Rettens mindretall, en av dommerne, hevder er at Tangen har trakassert Elisabeth Bull Daae. Trakassering er ulovlig. Dommeren hevder med andre ord at Tangen har begått et lovbrudd som vitne.

Oslo tingrett bør gjøre det klart om det er slik det blir framover – at vitner på passe på hva de sier i vanskelige saker der saksøker er sykemeldt og det er tilhørere og presse til stede.

Om det var et sjakktrekk av Tangen å ordlegge seg slik han gjorde, kan diskuteres. Tangen er en frittalende leder, men når han viser til at han har studert sosialpsykologi og hevder Elisabeth Bull Daae er helt spesiell når det gjelder å påføre andre stress, overdriver han sin erfaring og kompetanse.

Tangen må gjerne kritiseres, men dommere får konsentrere seg om å dømme, ikke påta seg en oppdragerfunksjon overfor ledere som mener sterk og klar tale er på sin plass for at retten skal forstå hva det handler om.