Magne Lerø: Topplederlønninger som ikke lar seg stanse

Lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, er blitt kvalm, opplyser han til Dagens Næringsliv. Årsaken til illebefinnende er bonusene som Statkraft har utbetalt til meglere og ledere. Det skal dreie seg om nærmere fem milliarder kroner i løpet av fem år. Nå har styret tråkket på bremsen.

– Dette er sinnsykt. Disse pengene tilhører fellesskapet. At vi utbetaler sånne bonuser i et 100 prosent statseid selskap, er perverst, sier Eggum.

Han forlanger at næringsminister Jan Christian Vestre gir styreleder Thorhild Widvey sparken.

Å gjøre Widvey til syndebukk, kan virke besnærende, men saklig sett er Eggum ute og sykler. Skal noen sparkes, må det være hele styret. Widvey har ikke et større ansvar for bonusene enn de andre styremedlemmene.

Den som har det største ansvaret, er konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Han har forklart at bonusene er for høye, men de var forpliktet på inngåtte avtaler da prisen på energi skjøt mot himmelen.

Statkraft er et av de største selskapene innen fornybar energi i Europa. De vil sikre seg at de har de beste meglerne på laget. Slik sikrer de egen lønnsomhet. Bonusordningene er gode, men de ligger på markedsnivå.

Statkraft vil ikke gi opplysninger om hvilken godtgjørelse meglerne få. Det er forretningshemmeligheter. Her nytter det ikke å komme trekkende med offentlighetsloven.

Jørn Eggum vil måtte leve med kvalme en stund. Før Vestre eventuelt griper inn, må han vurdere konsekvensene. Regjeringen har vært opptatt av lønninger og bonus til toppsjefene og ledergruppene i de selskapene staten har en eierandel i.

Her har han gitt klare føringer. Om styret i Statkraft ikke følger disse, er det over og ut. Avtaler med meglere har ikke statsråd Vestre sagt noe om.

Når energiselskaper de to siste årene har levert rekordresultater, drypper det også på meglere. Slik er det i denne verdenen. Om Eggum setter seg inn i hvordan denne delen av det internasjonale næringslivet fungerer, blir han sannsynligvis enda kvalmere.

Om  Eggum leste rapporten fra Korn Ferry i Dagens Perspektiv i går, som viser at Norge ligger på bunnen i lønninger til toppsjefer i land vi kan sammenlikne oss med, kan det være kvalmefornemmelsen avtar.

Så snart påsken er over, venter nye plager for Jørn Eggum. Da skal Riksmegleren forsøke å få LO og NHO til å bli enige om årets lønnstillegg.

Her vil selvsagt LO kommer trekkende med høye lederlønninger, men noen betydning for resultatet vil det ikke få.

LO kan ikke annet enn å svelge unna at en del toppsjefer tjener uforskammet mye.

Finansavisen har gjort en opptelling i børsnoterte selskaper. Her er det 29 sjefer som har en samlet lønnspakke på over 10 millioner kroner. De to best betalte toppsjefene jobber begge i selskaper som kontrolleres av Kjell Inge Røkke.

Øverst på listen troner Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik med en samlet lønnspakke på 43 millioner kroner. Han hadde en grunnlønn på 9,5 millioner og fikk bonus på 5,1 millioner kroner. Resten henter han ut fra Aker BPs langsiktige incentivordning som er avhengig av aksjekursen.

Den aksjebaserte incentivordningen innebærer at personer i ledelsen blir tildelt aksjer for en tilsvarende verdi av 20 prosent av grunnlønnen, delt på Aker BPs aksjekurs ved utdelings­datoen. 

På andreplass kommer konsernsjef Øyvind Eriksen i Aker, med en totalkompensasjon på 31,6 millioner kroner. Grunnlønnen utgjorde 18,1 millioner kroner, mens bonusen beløp seg til 13,5 millioner kroner.

I fjor hadde toppsjef Kimmo Alkio i finske TietoEVRY en samlet lønnspakke på 25,3 millioner kroner. Wilh. Wilhelmsen-sjef Thomas Wilhelmsen fikk 24,8 millioner kroner inn på kontoen og Kongsberg Automotive-topp Joerg Buchheim 22,5 millioner.

Først på syvende plass følger Equinor-sjef Anders Opedal. Han fikk en lønnspakke på 20 millioner kroner i fjor, hvor grunn­lønnen utgjorde 9,8 millioner kroner.

På 12., 13. og 14. plass ligger henholdsvis Sigve Brekke i Telenor, Hilde Merete Aasheim i Hydro og Kjersti Braathen i DNB med henholdsvis 16,3; 15,7 og 15,3 millioner kroner.

Fra LO har det kommet protester mot lønnspakken til Anders Opedal. Styret svarer som vanlig at lønnen er god, men ikke lønnsledende.

Stortinget har samlet seg om at toppsjefer i selskaper der staten har en eierandel ikke skal være lønnsledende.

Når konsernsjefen for det største og mest lønnsomme selskapet ligger på syvende plass og tjener godt under halvparten av Kjell Inge Røkkes «oljesjef», kan ingen påstå at styret ikke holder seg til retningslinjene.

I næringslivskrefter er det liten bekymring å spore over at 29 toppsjefer tjener mer enn 10 millioner i året. Det er advokatene som utgjør næringslivets lønnsadel.

I 2021 var det 64 advokater som tjente mer enn 20 millioner kroner. Det var 10 strategikonsulenter som tjene over 10 millioner kroner.

Jan Christian Vestre har ingen innflytelse på hva toppsjefene i de private børsnoterte selskapene, advokater eller konsulenter skal tjene. Han har sin fulle hyre med å få montert bremser på lederlønningene i de selskapene hvor staten har en eierandel. Det kan han lykkes med.

Den seieren kan Jørn Eggum og andre i LO skusle bort ved å snakke om egen kvalme og fremsette krav om politisk styring der det er enighet i Stortinget om at politikerne ikke skal detaljstyre.