Magne Lerø: Sykehus som plage for regjeringen

I Senterpartiet er de så frustrert over utviklingen innen helsesektoren at flere fylkeslag tar til orde for å skrote planene om å legge ned Ullevål og bygge ut Rikshospitalet på Gaustad for 50 milliarder kroner. Om de skulle vinne fram med kravet, og legge til at de vil ha avviklet helseforetaksmodellen i sammen slengen, vil det neppe ha noen betydning. Denne kampen tapte Sp i Hurdal.

Det er imidlertid god grunn for Ap å få kalde føtter for utviklingen innen sykehussektoren. Helse Nord mangler 1.000 ansatte og er blitt storforbrukere av svindyr innleid arbeidskraft. State er ute av stand til å feie for egen dør på dette området

Helse Nord må kutte kostnadene med én milliard kroner. Det er gode grunner til å stille spørsmål ved om de er i stand til det. Noen vil trekke seg – og hoder kan komme til å rulle – før kostnadene er skrudd ned med én milliard.

Det er likevel i Oslo eller Helse Sør-Øst de største problemene ligger. Oslo Universitetssykehus skal kutte 460 årsverk. De har selv uttalt at de ikke er sikre på at det er mulig. Men de må forsøke, for de må styrke egenkapitalen for å få finansiert utbyggingen av Gaustad.

Sparer til nybygg

For noen uker siden varslet regjeringen at sykehusene ville få økt årets bevilgning fordi prisveksten er blitt større enn regjeringen forutsatte da budsjettet ble vedtatt. Disse ekstramidlene vil ikke styret i OUS ta inn i driften. De skal brukes på nybygget.  

Å bygge nytt på Gaustad og Aker, avvikle Ullevål og flere psykiatriske sykehus, er en gedigen omstilling. Alle er imot planene, med unntak av de toneangivende helsebyråkratene – og Høyre og Ap på Stortinget.

Å gjennomføre en så gigantisk omstilling, uten sterkere forankring og med heftige protester fra alle grupper ansatte, er oppskriften på å feile. De 16 sykepleierne ved hjerteavdelingen, som har sagt opp i protest, er ikke et unntak. Dette vil vi se mer av.

Fra regjeringens budsjettkonferanse kommer det melding om at forsvar og helse vil bli prioritert i neste års statsbudsjett.  Det spørs om ikke de økte bevilgningene kommer for seint.

Skaden har skjedd. Privatiseringen innen helse skyter fart. Det går i stikk motsatt retning enn det regjeringen ønsker.

Stadig flere tegner helseforsikring på grunn av misnøye med det offentlige helsetilbudet. Økningen var vært på noen prosent hvert år. Fra 2021 til 2022 var økningen på over 30 prosent. Noe skjer i markedet.

I Oslo reduseres kapasiteten på fødselsklinikken. Misnøyen sprer seg. Nå etableres det en privat fødselsklinikk. Det blir et nytt tilbud for dem som kan betale det det koster.

De private legesentrene er i vekst. De lokker til seg et økende antall fagfolk med høyere lønn og bedre betingelser enn i de offentlige.

Kvinneklinikk for rike

At det oppstår en privat kvinneklinikk i Oslo for byens rike familier, er ikke dramatisk. Men det er et tegn på hva som er i ferd med å skje.

Regjeringen har som mål å styrke den offentlige helsetjenesten og bygge ned samarbeidet med private aktører. Skal en lykkes med det, må befolkningen ha trygghet for at de kan stole på det offentlige sykehus- og helsevesenet.

De er nå så mye uro rundt det som skjer ved Oslo Universitetssykehus at befolkningene er i ferd med å miste tilliten til at sykehuset klarer å levere de tjenester de skal. Dette var bakgrunnen for «Helsebrølet» – en demonstrasjon foran Stortinget i forrige uke.

En oppfatning om at regjeringen godtar at helsevesenet bygges ned, er i ferd med å bre seg. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) makter ikke å formidle at regjeringen har kontroll på utviklingen.

Dagens helseforetaksmodell legger opp til at Helse Sør-Øst skal finansiere nye sykehusbygg. Drift og investeringer skal holdes sammen. Staten gir imidlertid lån, med dette skal foretaket betjene.

Byggeprisene har eksplodert. Det er slett ikke sikkert at Oslo Universitetssykehus vil klare å få ført opp nybyggene for 50 milliarder kroner. Koster det mer, er det nødvendig å kutte enda mer på driften. Slik fungerer modellen sykehusene styres etter.

Sp vil vrake helseforetaksmodellen, men de har ikke er realistisk alternativ å sette inn i stedet.

Regjeringen har satt i gang 30 utvalg som skal gi råd om hvilke grep som skal tas på ulike områder. Ingen venter på flere utvalgsrapporter enn Ingvild Kjerkol.

Det er bare to og et halvt år til neste valg. Hun må raske på for å få gjort endringer som kan gi resultater – og ikke minst – sørge for at folk fortsatt har troen på at de offentlige sykehusene vil levere det folk forventer.