Magne Lerø: Streiken bør kunne avsluttes i løpet av uka

Når arbeidsgiverne har tilbudt rundt 5,2 i lønnsøkning, burde streik vært unngått. Men LO mente lavtlønnstillegget, som var innbakt i skissen fra Riksmegleren, var for lavt. Derfor ble det streik.

Når streiken først er et faktum, og LO er bundet av taushetsplikt om forhandlingene, må de trå til med en passende retorikk for å begrunne arbeidskonflikten. Derfor snakker LO-leder Peggy Hessen Følsvik om lederlønninger som har eksplodert og Fellesforbundets Jørn Eggum om klassekamp.

Stein Lier-Hansen i Norsk Industri gir inntrykk at han forstår at LO reagerer på den sterke økningen i lederlønningene, men at det nå gjelder å finne en løsning slik at streiken kan avsluttes.

Det er ikke lederlønningene som hindrer en løsning på streiken. Det som skal til, er at NHO må gå med på å øke lavlønnstillegget.

Peggy Hessen Følsvik har ved flere anledninger krevd tiltak mot økte forskjeller, kommet med spark til landets rikinger og etterlyst større samfunnsansvar for landets kapitaleiere. Når ledere får en kraftig lønnsøkning, krever hun det samme for sine medlemmer. Det er ikke mange av dem som er fattige riktignok, men mange har lave lønninger.

Følsviks oppgave er å sørge for at de ansatte får sin del av overskuddet i bedriftene. I år er det vanskeligere enn noen gang. En rekke av landets eksportbedrifter, som vi vanligvis bekymrer oss for i lønnsforhandlingene, går med pene overskudd. De har råd til lønnsøkning på godt over seks prosent.

Men LO organiserer også ansatte i bedrifter innen kultur og reiseliv og en rekke mindre bedrifter innen ulike bransjer. Med lønnstillegg på over fem prosent, vil flere av dem gå på rygg.

Det vet LO like godt som NHO. Men det er lønnsøkning som skal prioriteres. Flertallet i LO krever økt kjøpekraft. Bedrifter som ikke kan levere det, vil de ikke spare på.

– Glem lønnskutt for de ansatte. Hvis du har lønnsomhetsproblemer i Norge, skal du ikke gå til arbeidstakerne og forhandle ned lønn. Hvis du ikke klarer å innovere, investere i teknologi og organisere virksomheten, har du heller ikke livets rett, sa LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, ifølge Aftenposten da kravene i årets lønnsoppgjør ble levert.

Det er denne situasjonen en del bedrifter innen kultur- og reiseliv befinner seg i. De forbereder seg nå på lønnstillegg de frykter vil bety kroken på døra eller innskrenkning av driften.

Men slik er systemet. Arbeidskraften skal forflytte seg fra ulønnsomme til lønnsomme bedrifter.

LO har krevd økning i kjøpekraften. Det vil arbeidsgiverne gi dem. Men det er ikke arbeidsgiverne som styrer kjøpekraften. Prisstigningen kan bli over 4,9 prosent, blant annet som et resultat av årets lønnsoppgjør. Renten kan også komme til å stige mer.

Regjeringen viser til at lønnsoppgjøret er partenes ansvar. Regjeringen vil ikke, og skal ikke, gripe inn. Slik må det være.

Landets to fremste populister, Frps Sylvi Listhaug og Rødts Mímir Kristjánsson, legger ansvaret for streiken på regjeringen.

Sylvi Listhaug sier rett ut til NTB at storstreiken kunne vært unngått om det hadde vært innført 50 øre i makspris på strøm og matmomsen hadde blitt halvert. Hun hevder det ikke er rettferdig at staten håver inn penger som aldri før, mens vanlige folk taper kjøpekraft.

Kristjánsson mener regjeringen burde gjort mer for å hjelpe både vanlige folk og bedrifter med strømregninga. Da ville risikoen for konflikt sunket kraftig, tror han.

Deres analyser er ikke mye verd. Nå er i alla fall streiken et faktum. Det er ingen andre enn partene som kan løse konflikten. Politikerne har null å bidra med her.

Streiken får ingen dramatiske konsekvenser for folk flest. Det er selvsagt surt om utestedene går tomme for øl og butikkene for Pepsi Max og Bamsemums. Men det klarer vi – en uke eller flere, om nødvendig.