Magne Lerø: Straff som oppleves som urettferdig

­I den pågående rettsaken om KNM Helge Ingstad- ulykken har flere pekt på at det ikke er rettferdig å tiltale den 33 år gamle vaktsjefen som styrte fregatten da ulykken skjedde. Ingen har pekt på andre som burde vært tiltalt i tillegg eller istedenfor. Kritikken mot påtalemakten er at de gjør vaktsjefen til den eneste skyldige.

Skipssjef Preben Ottesen lå og sov da ulykken skjedde. Det er ikke noe å si på det. Å seile i Hjeltefjorden er kurant. Slikt skal ikke en skipssjef bry seg med. Det er vaktsjefen som har ansvaret.

«Skal jeg være helt ærlig, sliter jeg med å akseptere at han sitter der, og jeg sitter her», sa Ottesen da han forklare seg i retten for noen uker siden. Han understreket flere ganger at han har ansvaret for alt som skjer på båten.

Kontreadmiral og sjef for Sjøforsvaret, Rune Andersen, vitnet i rettssaken mandag. Han sier til Aftenposten at det er feil å straffe en mann alene for ulykken.

Han har en følelse av at en dom, der et individ blir dømt i denne saken, ikke vil være hjelp i sjøsikkerheten eller gi noe lærdom. Ifølge Andersen gjorde vaktsjefen så godt han kunne og kom til kort.

«Jeg kan se for meg situasjoner der vårt personell opptrer uaktsomt, i strid med sedvaner og instrukser, men slik er det ikke i denne saken», sa han i retten.

Andersens mener vaktsjefen gjorde det som var forventet av ham og var vanlig. Han er bekymret for konsekvensene om han dømmes for noe som er komplisert og har mange årsaker. 

Forsvarsdepartementet har akseptert en foretaksstraff på 10 millioner kroner etter havariet. Det er en erkjennelse av at systemsvikt er en avgjørende årsak til ulykken.

Når Andersen og andre offiserer peker på at vaktsjefen ikke opptrådte spesielt uansvarlig, men som en kunne forvente, må retten lytte. Men de må også lytte til påtalemyndighetene som argumentere med at det ikke skal være en umulig oppgave for den som styrer skipet å unngå en kollisjon med en tankbåt i åpen sjø.

Påtalemyndighetene vurderer adferd i forhold til gjeldende lov. De vurderer ikke hva som kan sies å være rettferdig eller nyttig i forhold til sjøsikkerhet og Sjøforsvarets arbeid med å forbedre rutiner og regler.

Påtalemakten vil ikke finne på å tiltale en skipssjef som sover eller andre som kunne ha foretatt seg noe i situasjonen. Det er greit nok at Ottesen sier han har ansvar for alt som skjer. Det betyr ikke at han kan straffes for det.

Straff er knyttet til en personlig handling eller at man har unnlatt å foreta seg noe som en instruksmessig er forpliktet til. Påtalemakten mener vaktsjefen hadde hatt mulighet for å forhindre kollisjonen ved å handle annerledes enn han gjorde.

Å ha ansvar medfører ikke straff dersom en ikke har vært til stede eller det ikke kan påvises at en har sviktet med å skape klarhet i hva oppgaven til underordnede går ut på. Straff er personlig. Det er knyttet til at en kunne ha gjort noe annet enn en gjorde.

Redaktører har et strafferettslig ansvar for det redaksjonelle innholdet. Det betyr ikke at journalisten fritas for ansvar. Men det er ikke gitt at den ansvarlig redaktør blir straffet for noe som publiseres når en er på ferie og ikke er tilgjengelig. Straff skal knyttes til konkrete handlinger eller forsømmelser.

Da korrupsjonsskandalen i Yara ble avdekket, ble også konsernsjef Thorleif Enger tiltalt. Selv om han ikke ble knyttet direkte til de ulovlige utbetalingene, mente påtalemyndighetene han som øverste ansvarlige måtte straffes.

Enger gikk fri. Han fikk endatil 9,2 millioner kroner i erstatning. Retten trakk ikke hans ansvar i tvil, men de avviste å straffe ham når det ikke kunne påvises at han hadde sagt eller foretatt seg noe som kunne knyttes til de korrupte handlingene.

Enger kunne vise at de i Yara har regler som gjøre det klart at det ikke skal utbetales bestikkelser eller foretas transaksjoner som er ulovlige eller ikke tåler offentlighetenes lys.

Straffelovens beviskrav er strenge. Det skal ikke herske tvil om at vaktsjefen sviktet. Når både skipssjef og øverste sjef for Sjøforsvaret sår tvil om påtalemyndighetens tiltale, kan dette føre til frifinnelse.

Det betyr ikke at påtalemyndighetene bør kritiseres for å ha tatt ut tiltale. De skal legge loven til grunn. Gjennom denne rettssaken har offentligheten fått belyst katastrofen. Det har sin verdi. Skulle påtalemakten ikke få medhold, bør de ikke anke saken.