Magne Lerø: Støre på defensiven uten arveavgift

­Dagens Næringsliv kunne denne uken fortelle at over 600 milliarder kroner skal overføres til neste generasjon de nærmeste årene. Det viser seg også at av landets 300 rikeste er to av tre arvinger.

I Norge har vi nå flere dollarmilliardærer enn USA, målt i forhold til innbyggertallet. Tre av de ti rikeste på skattelistene er født på 90-tallet.

På listen over landets rikeste dominerer gründere som er blitt milliardærer på grunn av egen dyktighet og forretningstalent. Det som skjer nå, er at Norge oversvømmes av unge i 20- og 30-årene som er blitt søkkrike uten å ha foretatt seg noe nevneverdig for å bli det. De er arvinger, verken mer eller mindre. Vi er i ferd med å få en finansiell adel i landet.

Eiendomsretten står sterkt i vår kultur og er knyttet til en familie. Verdier overføres til barna skattefritt. Slik er det etter at den borgerlige regjeringen avskaffet arveavgiften fra og med 2014.

Det er ingen som har tatt til orde for å gjeninnføre en skatt som gjør at store deler av befolkningen må betale arveavgift. Det kan enkelt løses ved å innføre et bunnfradrag på flere titalls millioner kroner.

Støre-regjeringen har sagt at det ikke er aktuelt å gjeninnføre arveavgift. Den har satset på å øke skatten på høye inntekter, utbytte og formuer.

I desember i fjor la Skattekommisjonen fram sin rapport. Den går inn for en større omlegging av dagens skattesystem. Kommisjonen foreslo blant annet økt skatt på bolig og arveavgift. Det ser ut til at regjeringen vil legge kommisjonens rapport i skuffen og la den bli der.

Det kan komme endringer i skattepolitikken i statsbudsjettet, som legges fram i oktober. Mest sannsynlig nøyer regjeringen seg med å føre videre nåværende skattepolitikk.

SV har ved flere anledninger tatt til orde for å innføre arveavgiften igjen. Partiets finanspolitiske talsperson, Kari Elisabeth Kaski, sier til Dagens Næringsliv i dag at det er politisk feighet å avvise skatt på arv.

Det vil være en god sak for SV å kjøre hardere på å innføre en arveavgift på store formuer. Dette kan de få LO og Ap med på.

Alle former for skatt er det mulige minuser med. Da regjeringen la opp til økt formueskatt, mente den at de negative konsekvensene og protestene fra næringslivet var til å leve med. Det Støre-regjeringen ikke regnet med, var strømmen av rikinger til Sveits eller andre land der de sparer skatt.

Formueskatten er et større problem enn regjeringen vil ta inn over seg.

Det har kommet signaler fra næringslivshold om at det er bedre å redusere formueskatten og heller øke skatten på overskudd. Dette bør regjeringen gripe fatt i. Ved å innføre et bunnfradrag som er så pass stort at de fleste landbrukseiendommer kan overføres til neste generasjon uten arveavgift, burde Senterpartiet kunne gå inn for arveavgift på store formuer.

SV vil både ha arveavgift og økt formueskatt. De må innse at de ikke får både i pose og sekk.

Det burde være mulig å få et flertall i Stortinget for å innføre arveavgift og øke skatt på store eiendommer og redusere formueskatten.

Gründere og bedriftseiere, som viser at de klarer å skape verdier, bør beskattes lavere for den formuen de har skapt seg. De demonstrerer teft og dyktighet når formuene vokser. Tiden for å beskatte formuen er når den skal overføres til neste generasjon.

Det finnes eksempler på at barna er like dyktige til å drive business som far eller mor. Vanligvis er de ikke det. De fleste ender opp som passive investorer uten spesiell teft for å la pengene yngle.

Arvinger får vise sin dyktighet ved å forvalte den arven de får i hendene uten å ha gjort noe annet for det enn å være sønn eller datter.