Magne Lerø:  Stoltenberg bør forbli i NATO til han vinner eller taper

­Strategier kan byttes ut når forutsetninger endrer seg. Det ser ut til å skje i Ukraina – og det er Jens Stoltenberg som har regien.

Da Russland gikk til angrep på Ukraina, understreket NATOS generalsekretær, Jens Stoltenberg, at hans viktigste oppgave var å sørge for at NATO ikke ble involvert i krigshandlinger. Det har han greid. Det mener i alle fall NATO. Problemet er, i den grad vi skal bry oss med å kalle det et problem, at Russland er av en annen oppfatning.

Etter Stoltenbergs overraskende besøk i Ukraina torsdag, hevder Russland med ny styrke at NATO har gått til krig mot dem. En slik retorikk fungerer til innvortes bruk i Russland.

Før Russland angrep Ukraina, hevdet Putin at NATO var en trussel, blant annet ved at de via Ukraina ville ekspandere helt inn til Russlands grenser. De hevdet med styrke at de ville true deres sikkerhet om Ukraina ble medlem av NATO.

Ukraina har i årevis vært tydelig på at landet vil bli med både i NATO og EU. USA har like lenge ment det samme. Det har det ikke vært enighet om i Europa. Begrunnelsen var blant annet at dette ville provosere og ødelegge forholdet til Russland. Før krigen brøt ut, gikk ikke NATO lenger i sitt offisielle svar enn å si at forsvarsalliansen i prinsippet er åpent for alle land.

Torsdag sa Stoltenberg at Ukraina rettmessig hører hjemme i NATO. Det er kun snakk om et tidsspørsmål. President Volodymyr Zelensky kvitterte med å si at han vil vite tidspunktet. Ikke noe dersom, såfremt, i fall. Han tar på alvor det NATOs statsledere og politikere har gjentatt gang på gang: Ukraina fører en krig for demokratiet, for Europas sikkerhet.

Det skulle bare mangle at de ikke får bli medlem i NATO, mener ukrainerne.  De vil ha Zelensky på første benk.

Stoltenberg ga ingen dato. Det har han ikke fullmakt til, for det er fortsatt delte meninger innad i alliansen. Ingen vil si nei, men flere mener tidspunktet for å diskutere medlemskap er feil. Ukraina er i krig. Blir de tatt inn i NATO, betyr det at NATO er i krig med Russland.

Det har ikke Ukraina noe imot, neppe Polen heller, og de landene som vil kjøre en hardest mulig linje overfor Russland. Men Tyskland er imot.

– Døren står på gløtt, men dette er ikke tiden for å snakke om et medlemskap for Ukraina, sier Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius til kringkasteren ZDF.

Dør på gløtt er ikke godt nok for Zelensky.

Jens Stoltenberg sa også før helgen at Nato-landene bør fortsette debatten om leveranser av vestlige kampfly til Ukraina. Indirekte betyr det en åpning for at de landene som ønsker det, kan sende kampfly. Polen er alt i gang.

Vi hadde en tilsvarende debatt før Ukraina fikk moderne stridsvogner. USA og flere land var først imot. Så endret de mening. Jens Stoltenbergs rolle var «ikke å utelukke».

Når Stoltenberg heller ikke vil utelukke kampfly, er det fordi han innser at det er nødvendig at Ukraina får både fly og stridsvogner om de skal ha mulighet til å vinne krigen. Og vinne må de, sier Stoltenberg.

De tviler i Pentagon på om Ukraina kan vinne, ifølge lekkasjer. Stoltenberg tviler ikke. Han satser sin posisjon på at det er mulig.

Krigen i Ukraina er spesiell fordi USA stiller betingelser for hvordan Ukraina skal føre krigen. De har fått langdistanseraketter på den betingelse at de ikke brukes mot mål innenfor Russlands grenser.

Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius sier nå rett ut at et begrenset ukrainsk angrep mot russiske mål er en akseptabel militær taktikk som ledd i en forsvarskrig.

– Så lenge ingen byer, ingen sivile eller sivile områder blir truffet, må man av nødvendighet godta denne type handlinger, sier Pistorius til fjernsynskanalen ZDF.

Mindre frykt for atomkrig

NATO har vært opptatt av å begrense krigen, av frykt for en mulig atomkrig. Den frykten er blitt mindre. Militære eksperter ser ikke hva Russland vil vinne på å bruke atomvåpen.

NATO er i ferd med å endre strategi. De innser at om Ukraina skal vinne, må de få både fly og stridsvogner.

I forbindelse med Stoltenbergs besøk i Kyiv sa viseutenriksminister Andrij Melnyk at landet trenger minst ti ganger så mye hjelp fra Vesten enn det landet har fått så langt.

Han setter ord på det Stoltenberg frykter, at NATO-landene skal begrense våpenstøtten fordi det blir for dyrt i lengden. Derfor må Ukraina få et gjennomslag i krigen – i alle fall innen sommeren. Hvis Ukraina gjør framgang, vil viljen til å støtte være intakt. Ukraina kan derimot ikke regne med mer støtte for flere titalls milliarder dersom krigen ikke gir ønskede resultater.

Om Ukraina ikke gjøre merkbar militær framgang, ender vi opp i en fastlåst konflikt.

Det blir en ny strategisk utfordring for NATO. Hvordan skal de forholde seg til et land som vil bli medlem, men som er i en stillingskrig mot Russland?

Nå kjører Stoltenberg på med sin «vi skal vinne»-strategi. Hadde Ukraina lykkes med sin våroffensiv, og det ble tydelig for alle og enhver at Russland er på vikende front, kunne Stoltenberg ha trukket seg tilbake som en vinner i høst.

For NATO kan flokene bli enda verre å løse i 2023 og 2024. Om flere medier har rett, har Stoltenberg innsett at han ikke kan trekke seg på oppløpssiden.

Jens Stoltenberg har solid støtte. Det kan ledere som fronter en krig forvente. Men før vi vet ordet av det, kan det oppstå en situasjon der grunnleggende uenighet oppstår. Da trengs Stoltenberg som i 10 år har ledet NATO.

Stoltenberg kan tilfreds konstatere at han nå også har fått Rødt med på laget. De tar riktignok forbehold om kampfly. Det er til å leve med. Ikke en gang USA har sagt ja til kampfly, og Stoltenberg har bare sagt at det må tenkes på og snakkes om.