Magne Lerø: Slag i luften å nekte russiske fiskebåter adgang

­Minst 50 sivile russiske fartøy som trålere, frakteskip, forskningsskip og yachter kan være i bruk av russisk etterretning – til spionasje mot kritisk infrastruktur i Norge. Det går fram av en kartlegging, gjort av NRK i samarbeid med de nordiske allmennkringkasterne Danmarks Radio (DR), Sveriges Television (SVT) og finske Yle.

Venstre var kjapt ute med å be regjeringen nekte russiske fiskefartøy adgang til alle norske havner for å hindre spionasje. Venstres leder, Guri Melby, har tidligere tatt til orde for at alle norske havner bør stenges for russiske fiskefartøyer som del av de sanksjonene EU har innført mot Russland. Høyre har også lagt seg på den linjen, i noe mer moderate ordelag.

Tre norske havner er åpne for russiske fartøy som skal levere fisk, få reparert noe eller utført andre tjenester som forutsetter at de ligger til kai.

Regjeringen har imidlertid bestemt at russiske fartøyer skal kontrolleres før de legger til en norsk havn. 95 prosent av fartøyene ble kontrollert i fjor.

Offentligheten er ikke gjort kjent med at de norske kontrollørene har funnet noe mistenkelig. Vi kan likevel trygt regne med at russiske fartøyer utenfor norskekysten driver etterretningsvirksomhet. Det har de alltid gjort – og det er all grunn til å tro at de har intensivert spionasjen etter at krigen i Ukraina brøt ut.

Johan Roaldsnes, som er sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Finnmark, sier den russiske etterretningsvirksomheten, som kommer fram i NRKs dokumentar, er «en form for krigsplanlegging». Han peker på at sivile fartøy blant annet kan brukes til sabotasje.

Han har rett i at fiskefartøyer kan brukes både til spionasje og sabotasje. Det stemmer også at noen av fartøyene har vist en påfallende stor interesse for diverse kabler og rørledningen som går ut fra det norske fastlandet. Men Roaldsnes snakker over seg med påstanden om at Russland planlegger krig mot Norge.

Han tar feil om han tror at det blir mindre fare for krig eller mer sikkerhet av å stenge fiskefartøyer ute fra norske havner.

15 russiske diplomater er blitt utvist fordi norske myndigheter mener de har bevis for at disse er etterretningsagenter, ikke diplomater. Det kan vi gjøre uten at det rammer Norge på nivå med å stenge havnene for russiske båter.

I disse tilfellene har vi bevis. Vi har ikke tilsvarende bevis knyttet til fiskefartøyer.  

Statssekretær Eivind Vad Peterson (Ap) i Utenriksdepartementet advarer mot at vi bli paranoide. Han peker på at vi deler den viktige torskestammen med Russland i nord som vi har forvaltet sammen med dem i 50 år, gjennom den kalde krigen. Det vil regjeringen at skal fortsette. Derfor får russiske fiskefartøy komme til norske havner.

Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark har tatt til orde for å begrense bevegelsesfriheten til russiske sjøfolk i Kirkenes og Båtsfjord. Båtsfjord-ordfører Lone Johnsen (Sp) avviser dette og peker på at tilgang på fisk fra russiske båter er viktig for å kunne opprettholde helårlige arbeidsplasser.

Det nærmer seg fri fantasi om politimesteren tror mannskap på russiske fartøy farter rundt i Båtsfjord og omkringliggende område for å spionere.

Utenrikspolitisk talsperson i KrF, Dag Inge Ulstein, sier til NTB at regjeringen gambler med det norske folks sikkerhet og mener at faren for spionasje må veie tyngre enn at vi deler torskestamme med Russland. Han tar sterkt avstand fra advarsel om at vi ikke må bli paranoide.

– Slike uttalelser viser bare at regjeringens manglende handling både er naiv og potensielt farlig. Dette er et spørsmål om både nasjonal og internasjonal sikkerhet, sier Ulstein.

Det har null betydning for krigen i Ukraina om russiske fartøyer får legge til land i tre norske havner eller ikke. Det eneste som vil skje, om vi stenger russerne ute, er at fiskerisamarbeidet med Russland vil bryte sammen. Det er verken Russland eller Norge tjent med.

Russland forstår at Norge må være med på sanksjonene. De godtar at fartøyer blir kontrollert. Skulle russiske fiskefartøyer bli nektet å legge til i norske havner, vil de ta seg til rette og gjøre som de vil. Da er det den sterkestes rett som vil gjelde. Da vil kortsiktig lønnsomhet bli prioritert, framfor langsiktig, bærekraftig forvaltning.

Dette vil ikke regjeringen risikere. Russland er et naboland. Vi er ikke i krig med Russland, men vi er med på sanksjonene som er innført mot dem og støtter Ukraina med våpen.

Om forholdet til Russland er på frysepunktet, bør vi ha en relasjon til dem og bevare ordninger som er viktige for å ivareta norske interesser.