Magne Lerø: Satser på at halvløsning roer strømgemyttene

­Nær sagt alle landets taleføre har i flere måneder mast om at vi må få en bedre strømstøtteordning,  selv om den ordningen vi har hatt er blant Europas beste. I går la regjeringen fram sin forbedringspakke.

Vi kan slappe av. Det blir strømstøtte ut hele 2024, og har ikke prisene sunket til et akseptabelt nivå, vil regjeringen selvsagt ikke sende befolkningen ut i vinterkulda uten støtte.

I 2025 er det valg igjen. Regjeringen kunne like godt sagt at strømstøtte blir en permanent ordning så lenge noen mener vi må ha det. Er det noe politikere kvier seg for, er det å svekke etablerte goder.

Støtten skal beregnes ut fra faktisk bruk per time og ikke gjennomsnittsberegnes per måned. Hvor mye den enkelt vil tjene på det, avhenger av hvor mye strømprisen vil svinge. Men en slik ordning oppleves mer rettferdig og vil være mer oversiktlig.

Regjeringen vil ikke ha en fastpris på strøm. Det inviterer ikke til sparing. Men folk flest skal få 90 prosent av kostnaden over 70 øre gjennom hele året dekket.

70 øre kan historisk sett sies å være en høy pris. Men vi vil aldri komme dit hen at strømmen koster under 50 øre timen. Grunnen er at det vil bli knapphet på energi framover når stadig mer skal elektrifiseres.

Det går tregt med å bygge ut mer energi. Det betyr økte strømpriser framover.

LO har bedt om en forbedret strømstøtteordning som et bidrag for å hindre for høye lønnskrav. Nå har regjeringen levert. LO er neppe fornøyd, men de kan ikke annet enn å ta til takke med det de har fått.

Når vinteren etter hvert slipper taket og strømprisene forhåpentligvis faller, satser regjeringen på at den forbedringspakken de i går la fram, vil roe situasjonen.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal vurdere hvilke muligheter vi har for å sikre nok og rimelig kraft. Her skal blant annet et eget prisområde for utenlandskablene vurderes. EØS-avtalen skal legges til grunn.

Utvalget skal levere sin rapport midt i oktober. Det betyr at regjeringen legger opp til at de ikke skal ta stilling til noen endringer når det gjelder dagens regime for prisfastsettelser og kraftutveksling før utvalget har levert sin innstillig. Deretter skal rapporten på høring. Det vil gå vinter og vår før det kommer noe ut av det.

Posisjonen til ledelsen i Ap er at landsmøtet i mai ikke skal konkludere eller pålegge regjeringen å foreta seg noe før utvalget har levert sin rapport. Om de får flertall for det, er et åpent spørsmål.

Trond Giske med diverse støttespillere vil ha åpen kamp på landsmøtet mot den strategien regjeringen har lagt opp.

Utfallet av denne maktkampen vil være avhengig av hvilken linje LO legger seg på. Ordningen med strømstøtte til folk flest, må LO leve med. Det er ikke sikker de vil leve med ordningene for næringslivet.

Det er nå 257 bedrifter som har tegnet fastprisavtaler. Det er omtrent det dobbelte antall enn det var for en måned siden. Det går riktig vei, men i snegletempo.

Regjeringen gjør det klart at de ikke vil komme opp med nye støtteordninger for bedrifter. De viser til mulighetene for å inngå fastprisavtaler framfor å leve med den til enhver tid gjeldende strømpris.

I årtier har bedrifter i Norge hatt tilgang på rimelig energi. Slik er det ikke lenger. Spørsmålet er hvor mange bedrifter som ikke vil klare seg med dagens energipriser eller de fastprisavtalene som tilbys. Dette bekymrer LO.

Regjeringen tar ikke bort usikkerheten for bedriftene med å vise til dagens fastprisavtaler. Kravet fra industrien om at vi her til lands fortatt skal ha lavere priser på energi enn de ellers har i Europa, kan ikke regjeringen imøtekomme. Bedrifter kan ikke regne med lavere energipriser når prisen skal fastsettes i et internasjonalt marked.

Det er delte meninger om hvilket handlingsrom EØS-avtalen gir. Det skjer samtidig mye på energipolitikkens område i EU.  

Kjell Roland, samfunnsøkonom og medlem av Energikommisjonen, skriver i Dagens Næringsliv i dag at EU ikke lenger har ambisjoner om et felles kraftmarked der kraftprodusenter konkurrerer på like vilkår over landegrensene. Dette kan Norge utnytte ved å vise til at vi har mye kraftkrevende industri og lever i et land hvor lav temperatur tilsier et høyt energiforbruk.

Regjeringen håper at de har bidratt til å få ned temperaturen i strømdebatten. Det vil de neppe lykkes med når det gjelder dagens markedsbaserte system for prisfastsettelse.

Det er ingen ting å si på regjeringens styringsevne når det gjelder strømstøtte til folk flest, men politiske styring som kan gi lavere strømpriser i hele landet, ser det ikke ut til at de vil gi seg i kast med. Her er det markedet som rår. Regjeringen nøyer seg med å håpe på at EU gjør endringer som vil møte våre behov.

Spesielt meningsberettigede når det gjelder EUs energipolitikk som vi er helt avhengig av, er vi ikke ettersom vi ikke er medlem og er henvist til å tilpasse oss via EØS-avtalen.