Magne Lerø: Reindrift som hemsko for Nord-Norge

­En regjering kan ikke annet enn å ta en dom i høyesterett på ramme alvor. Den tok derfor raskt kontakt med samenes organisasjoner for å vurdere avbøtende tiltak. Utgangspunktet for regjeringen er at vindmøllene på Fosen ikke skal rives.

Når høyesterett har slått fast at konsesjonen for vindmøllene på Fosen ikke er lovlig, ser samene ingen grunn til å inngå kompromisser. De oppfattet dommen i høyesterett som en knusende seier. Det har i over 500 dager ikke vært grunnlag for en dialog mellom regjeringen og samene. Nå har frontene låst seg fullstendig.

Når samene har avvist dialog, gikk regjeringen i dvalemodus. Saken ble i realiteten satt på vent i håp om bedre tider for problemløsning. Det har bare blitt verre.

I morgen skal olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) møte sametingspresident Silje Karine Muotka for å drøfte veien videre. Det møtet vil det komme lite ut av. Muotka tar ikke sjansen på noe annet enn full støtte til demonstrantene som viser null kompromissvilje.

Demonstrantene vil ikke ha noe mer med Aasland å gjøre. De vil kun snakke med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Vi vil neppe se Støre dukke opp utenfor en av de stengte inngangene til regjeringskontorene. Han skal imidlertid til Finnmark neste uke, blant annet for å møte sametinget.

Samene, med delvis støtte fra politisk hold, krever at Terje Aasland må fratas ansvaret for finne en løsning. Det er et skudd i luften. Det er regjeringen som må løse saken, ikke et departement.

Aasland må komme opp med et opplegg der vindmøllene kan bli stående, samtidig som det tas hensyn til de rundt 1.900 reinsdyrene. I departementet har de imidlertid ingen eksperter på reindrift. Derfor vil Aasland taue inn uavhengige eksperter som kan vurdere mulige avbøtende tiltak.

Han bør ikke ha forhåpninger om at samene kommer til å akseptere det objektive kunnskapsgrunnlag han er på jakt etter. Likevel må han forsøke.

For regjeringen handler det om jus, selvsagt også om politikk. Poenget er at regjeringen må komme opp med en juridisk holdbar argumentasjon som viser at det tar samenes rettigheter som urfolk på alvor, selv om vindmøllene blir stående.

Når regjeringen deler ut rettigheter som lovfestes, eller skriver under traktater som tas inn i lovverket, må politikken abdisere når det gjelder hva rettighetene betyr i praksis. Den avgjørelsen må de i siste instans overlate til domstolene.

Fra politikk til domstoler

Domstolene vurderer ikke kostnader eller rimelighet. De tolker lovfestede rettigheter. Konsekvensen overlater de til politikerne som har vedtatt loven.

FNs konvensjon om urfolks rettigheter kan bety at det ikke er mulig å bygges ut vindkraft i de områder reinsdyr beiter. I så fall blir konsekvensene at store deler av Finnmark blir avfolket på grunn av mangel på energi. Ordføreren i Porsanger kommune, Aina Borch (A), sier det rett ut.

Hun vet hva hun snakker om. Hun har i årevis prøvd å få samene med på kompromisser. Det nytter ikke. De nekter å være med på at områder, hvor rein ferdes, skal kunne brukes til noe annet.

Nå går det hardt for seg utenfor regjeringskontorene. Konfliktene om arealer i Finnmark og i Nord Norge vil også tilspisse seg. For ikke å snakke om reaksjonene i Trøndelag om vindkraftanlegget på Fosen skal skrotes.

Samene har opinionen i ryggen nå. Det kan snu. I så fall må regjeringen våge et forsøk på å komme på offensiven.

Denne saken har også en økonomisk side. På Debatten i NRK i går kveld fikk vi opplyst at det er investert seks milliarder kroner i vindparken på Fosen og at anlegget leverer fornybar kraft til en verdi av én milliard hvert år.

Verdien av kjøttproduksjon utgjør årlig noen hundre tusen. Hvor mye reindriftseiere i området mottar i statsstøtte, er ikke kjent.

4 til 5 millioner per reinsdyr

Skal anlegget skrotes, vil erstatninger til investorene, og kostnader med å reparere natur som er ødelagt, fort koste 4 til 5 millioner kroner per reinsdyr.

Slik kan regjeringen tenke, men for all del ikke si noe om. Settingen som gjelder nå, er rettigheter. Det er det ikke en prislapp på.

Mye kan løses med millioner. Det kan nok denne saken også etter hvert. Hadde regjeringen vært rede til å utbetale noen titalls millioner i erstatning til reineierne, kunne det sannsynligvis løst saken.

Men søkkrike Norge kan ikke betale seg ut av et overgrep mot sin urbefolkning. Derfor må regjeringen først komme opp med avbøtende tiltak slik at de kan hevde at samenes interesser som urbefolkning er ivaretatt. Deretter kan de tilby en pen erstatning til den som er direkte berørt.

Det spørs om de rekker det før neste konflikt mellom reindrift og utbygging av grønn energi havner på regjeringens bord.