Magne Lerø: Regjeringens vandring rundt grøten om energikrisen

­I forrige uke la regjeringen fram regler og planer som skal sikre at vi til enhver tid har nok vann i magasinene slik at i unngår rasjonering. Det var ingen jubel å spore. Det ble regnet som en selvfølgelighet. Vi kan selvsagt ikke ha de slik at offentlig eide kraftverk tømmer magasinene når prisene er på topp med det resultat at norske forbrukere blir strømløse når vinteren setter inn.

Sånn er det bare. Det har regjeringen gitt EU beskjed om. De må godta det.

I går la Energikommisjonen fram sin rapport der konkusjonen er at vi trenger mer kraft i form av vind på land og til havs, mer solkraft, bedre utnyttelse av eksisterende vannkraftverk og sterkere satsing på energieffektivisering. De anbefaler ikke atomkraft og utbygging av vannkraft i nye områder.

De forsvarer også dagens markedsbaserte prissystem og satser på at det blir kraft nok både til ny grønn industri og effektiviseringen av sokkelen.

En skulle nesten tro olje- og energiminister Terje Aasland har hengt over skulderen på utvalgsmedlemmene. Han har fått det han ville ha. Her er det ingen bomber eller anbefalinger han gjerne vil legge i skuffen med en gang.

Kommisjonens rapport er blitt tatt imot med en «selvsagt bør vi gjøre det slik»- holdning.. Rapporten må leses som en er marsjordre til regjeringen. Det haster med å komme i gang med å produsere mer energi.

Også denne rapporten oppfattes som å gå rundt grøten. «Dette fikser ikke noe i dag», sier Fellesforbundets Jørn Eggum på forsiden i Klassekampen. Eggum mener vi har en strømpriskrise, ikke en forsyningskrise. Det gir ikke utvalget noe svar på.

Det har han rett i. Det er heller ikke kommisjonens mandat. De utreder behovet for energi i årene framover og hva vi skal satse på.

Regjeringen skal i februar sette ned et utvalg som skal se på hva staten kan foreta seg for å få ned prisen på strøm. Mandatet er ennå ikke klart.

Dette utvalget kan regjeringen spare seg. Dette blir det store saken på Aps landsmøte om vel tre måneder.

Eggum mener det «voldsomme fokuset på forsyningssikkerhet» forkludrer det han kaller det «reelle problemet». Industrien mister konkurransekraft.

Det samme sier Trond Giske, lederen for Aps lokallag i Trondheim, som hadde møte i går. De fremmer saken på landsmøtet. Målet er å pålegge regjeringen å sørge for at staten tar kontroll over strømprisen.

Dette betyr at Norge må banke på døra i Brussel og gi beskjed om hvordan vi vil ha det. Vi skal ikke sitte og vente på at EU finner en bedre måte å prise energi på.

Kjell Roland, medlem av Energikommisjonen, avslutter et innlegg i Dagens Næringsliv i dag med å peke på at oppfølgingen av kommisjonens rapport vil dreie seg om hvordan vi organiserer prissettingen til forbrukerne.

-For å skape politisk akseptable priser og rammebetingelser som gjør tilstrekkelig ny kraftproduksjon lønnsom, har vi stor frihet innenfor EØS-avtalen og Acer-samarbeidet.

Dette må kunne tolkes som en anbefaling om å utnytte maksimalt det handlingsrommet EØS-avtalen gir.

Debatten framover kommer ikke til å handle om vi skal melde oss ut av Acer eller skrote EØS-avtalen. Det kommer heller ikke til å handle om for eller imot kraftkabler til utlandet. Vi kan både selge og importere energi til andre land, men det skal ikke skje på markedets betingelser uten mulighet for staten til å gripe inn.

Senterpartiet vil at staten skal gripe inn ved å etabler et system med en pris for hjemmemarkedet og en markedsstyrt pris for eksport ut av landet. De godtar neppe å gjemme dette unna i et utvalg som skal bruke vinter og vår på å utrede det. De vil ha handling nå, i likhet med store deler av LO og Ap.

Det kommer til å handle om at Norge skal kreve kontroll over egne energiressurser som EU ikke vil like, men som vi sannsynligvis vil kunne vinne fram med.

Regjeringen har sagt at norsk industri ikke skal miste det konkurransefortrinnet rimelig energi har vært i årtier. Det betyr for eksempel lavere priser enn i Tyskland.

Regjeringen har ingen planer for hvordan de skal sikre lavere energipriser i Norge enn i Europa, slik det alltid har vært. Det er problemet.

Dette vil også være problemet med hensyn til ny utbygging. Hvis vi bygger ut for å sikre kraft til lave priser til egen industri og forbruk, vil det være lettere å få kommuner med enn om vi risikerer å måtte kjøpe den energien vi trenger til skyhøye priser fordi vi er del av et europeisk marked.