­ Magne Lerø: Pose-og-sekk-LO som plage for regjeringen

Lucas Chanel er del av et fransk forskernettverk, World Inequality Lab, som har satt seg fore å kartlegge hvordan forskjellene i rikdom globalt sett påvirker klimautslippene. Han var på Norad-konferansen i går for blant annet å fortelle at ti prosent av de rikeste i verden står for nesten halvparten av klimagassutslippene.

Nordmenn hører til denne gruppen. I en rapport forskningsgruppen har gitt ut, anbefaler de at klimatiltak rettes mot den rikeste del av verdens befolkning fordi det er her, de største utslippene skjer. Ifølge Vårt Land peker de på at de rike skaffer seg større boliger, forbruker større mengder varer og reiser oftere på lange turer, for eksempel.

Til de rike i denne forbindelse hører folk flest med, i alle fall de fleste medlemmer i LO. Det er folk flest som har et forbruk og en livsstil som fører til for store klimautslipp. Det er de mange som er problemet, ikke de få på listen over landets rikeste.

Når prisstigningen for tiden er høyere enn lønnsveksten, betyr det at forbruket går ned. Når forbruket reduseres, går klimagassutslippene ned.

Lavere utslipp i Europa

Dyr strøm fører også til lavere energiforbruk. Mer energi kan eksporteres fra Norge. Det betyr mindre bruk av gass, kull og olje i Europa som igjen betyr lavere klimagassutslipp.

Det øret vil verken LO eller andre arbeidstakerorganisasjoner høre på. Det er ikke snakk om at vi skal gå ned i materiell levestandard. I år skal det kreves økt lønn, minst 5 til 6 prosent.

Ingen sier rett ut at vi som privatpersoner har rett til et forbruk og en livsstil som tilsier klimagassutslipp på dagens nivå. Det er dette vi i realiteten krever når vi skal opprettholde vår materielle levestandard.

Sammenhengen er enkel. Økt rikdom gir økt forbruk som gir økning i klimautslippene.

Vi har riktignok tatt flere steg i riktig retning, elbiler for eksempel. Men det er staten som har tatt en god del av regningen. Slikt kan vi tillate oss i verdens rikeste land.

Det går riktige veien, men for sakte for å nå klimamålene.

Det koker i fagbevegelsen, heter det på forsiden i Klassekampen i dag. Tillitsvalgte i Fellesforbundet tar til orde for kraftstreik mot regjeringen. De vil ha strømstøtte til næringslivet.

Tidligere har LO tatt til orde for at regjeringen må øke strømstøtten til private. Arbeidstakerorganisasjonen  argumenterer med at det vil gjøre det lettere å komme i mål med lønnsoppgjøret.

Regjeringen i grøfta

Hva er det LO vil? Vi de at regjeringen skal bruke mer penger på strømstøtte til folk flest, at folk også skal få strømstøtte til hytta eller er det bedrifter som skal få støtte? Det ser ut til at de vil ha både i pose og sekk.

Så langt har regjeringen sagt at de ikke har mer å gi. De som bor permanent på ei hytte, skal riktignok kunne omfattes av ordningen.

Regjeringen er ikke med på at de har havnet i grøfta når det gjelder å håndtere strømkrisen.  De peker på at vi har «verdens beste» strømstøtteordning til privatpersoner, at de nå har på plass et regelverk som sikrer at vi til enhver tid har forsyningssikkerhet og at bedriftene vil få fastprisavtaler som de kan leve med.

Selv om Energikommisjonen legger fram sin rapport i dag, hjelper det ikke regjeringen opp av grøfta. Kommisjonen tenker på sikt. LO vil ha mer støtte nå. Å kjøre fram dette kravet, er et forsøk på å spenne beina på Støre og co.

LOs jobb i en situasjon hvor mange bedrifter sliter, er å tale moderasjon, ikke forlange at regjeringen skal komme opp med støtte som ikke ligger i statsbudsjettet.

LO bør innse at tiden med strømpriser på 50 øre per kWh er forbi. Energi blir dyrere i framtiden.

For tiden mangler det for mye på at LO framstår som en støttespiller for den regjeringen de så gjerne vil ha til å styre landet.

Det er ikke rom for økt strømstøtte til privatpersoner. Det kan være grunn til å endre ordningen slik at det gis økt støtte til de som har et lavt forbruk og mindre støtte til de som bruker mye strøm.

Et alternativ er å droppe støtte til dem som har en samlet husstandsinntekt på over 1,2 millioner kroner for eksempel.

Det er viktigere at LO er opptatt av arbeidsplassene enn om den materielle levestandarden til deres medlemmer synker et hakk. Derfor må LO følge med på hvordan bedrifter klarer seg. Det kan bli aktuelt å gi strømstøtte til bedrifter hvis det ikke tilbys fastprisavtaler de kan leve med.