Magne Lerø: Opprøret mot ledelsen i Helse Nord

­Ordførerne i Nordland og Nord-Troms har sendt et brev til styret i Helse Nord der de ber om at planene om endringer i sykehus-strukturen i Nord-Norge settes på vent. Kommunene vil bli trukket med i prosessen.

Ordfører Rune Edvardsen (Ap) i Narvik sier til NRK at de forstår at det må skje en omstilling, men at kommunene må trekkes inn om endringene skal bli vellykket.

Helseministeren har pekt på at foretaket må få økonomien under kontroll og opprettholde et godt tjenestetilbud til befolkningen. Helse Nord har for tiden 1.000 ledige stillinger.

«Helse Nord er ute av kurs, og vår evne til å sørge for god og likeverdig kvalitet på tjenestene til den nordnorske befolkning er truet», skrev konstituert administrerende direktør Marit Lind i en kronikk før helgen. Hun peker på at de har lange ventelister og mange fristbrudd.

Hun ligger i startgropen for å spurte i gang med endringer. Styret slutter seg ventelig til planene på et møte i kveld.

Spørsmålet som ordførerne stiller, er egentlig hvem som skal legge premissene for hva som skal endres, hvilke alternativer en står overfor, hvem som skal uttale seg og hvem som skal fatte beslutningene.

Det kan få store konsekvenser for flere byer og områder, om sykehusstrukturen legges radikalt om. En skulle tro at dette ville blitt regnet som et politisk spørsmål. Slik er det ikke. Dette er det fagfolkene som skal avgjøre, eller «de ansiktsløse byråkratene», som tidligere helseminister Bent Høie kalte dem.

Helseforetaksmodellen legger opp til at det er de regionale helseforetakene som utøver eieransvaret for sykehusene som sorterer under dem. De har ansvaret for at befolkningen får de medisinske tjenestene de har krav på.

Bevilgningene strekker ikke til. De får heller ikke tak i det antall ansatte de trenger i Nord-Norge. De har heller ikke råd til å ha 1.000 flere på lønningslista. Endringer må til. For økte bevilgninger er det ikke snakk om, ikke ut over kompensasjon for prisstigningen.

Gunnar Bovim, lege, styreleder ved Oslo Universitetssykehus og leder for Helsepersonellkommisjonen, sier til NRK at Helse Nord kan ses på som en pilot for de utfordringer vi vil møte på sykehusfeltet. Antallet eldre vil øke sterkt, samtidig som vi ikke blir flere i arbeidsdyktig alder.

Vil mangle arbeidskraft framover

– Vi kan ikke øke arbeidsstyrken uten å ta hensyn til at vi trenger arbeidskraft for å iverksette det grønne skiftet, dekke Forsvarets behov og sørge for nødvendig energitilførsel, sier Bovim til NRK.

Dette er da vitterlig politikk. Det handler om politiske prioriteringer. Om Narvik skal miste akuttsykehuset, og de som trenger akutt hjelp må reise 23 mil til Tromsø, er det mer politikk enn medisin.

Medisinske og politiske premisser burde vært holdt sammen i omstillingen av sykehussektoren i Nord-Norge. Helse Nord er ikke et politisk organ. De vil styre prosessen på faglige premisser.

Helseforetaksmodellen hindrer Stortinget å blande seg inn. Helseministeren skal heller ikke gi beskjed om hva Helse Nord skal foreta seg. Hun skal vente på de forslag Helse Nord legger fram. Da er tiden inne for å godkjenne dem eller forkaste dem.

Hadde sykehusene vært organisert som politiet, ville Stortinget til slutt fattet et vedtak om sykehusstrukturen i Nord Norge. Et vedtak i Stortinget ville hatt en annen legitimitet enn et vedtak fattet i Helse Nord selv om det blir strødd sand på av Ingvild Kjerkol.

Framfor en saksbehandling der alle sider blir vurdert og lagt fram for Stortinget, vil vi nå få en prosess preget av strid og uro. Det er ikke sikkert Helse Nord har autoritet til å drive endringene igjennom.

Start med befolkningens vanlige behov

Medisinske motforestillinger har alt kommet. Anette Fosse, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin, mener Helse Nord, med sitt søkelys på de spesialiserte tjenestene, starter i feil ende. Hun sier til NRK at utgangspunktet må være befolkningens behov for vanlige sykehustjenester.

Nye krisemeldinger fra sykehusene kommer daglig. I dag slår apoteksjefen i Bergen alarm om situasjonen. Et vannanlegg har vært ute av drift det meste av 2022. Nå er ikke apoteket i stand til å sikre leveranser av sterile legemidler særlig lenger.

På Ahus melder leger at de frykter at pasienter skal dø fordi de ikke rekker å hjelpe dem.

Ved St. Olavs hospital i Helse Midt-Norge varsles det om at akuttmottaket fylles opp av eldre som blir lagt direkte inn fordi det er så mange med alvorlig helsesvikt som bor hjemme. Kommunene har ikke nok sykehjemsplasser.

Ved Oslo universitetssykehus holder en hjerteavdeling på å bryte sammen etter at rundt to tredjedeler av anestesi-sykepleierne har sagt opp i protest.

Leger varsler om at pasienter vil komme i fare når avdelinger ved Ullevål sykehus skal stenges ned i sommer.

Oslo Universitetssykehus skal redusere med 500 stillinger i år. De må gå med overskudd for å kunne finansiere nedleggelse av Ullevål og nybygg på Rikshospitalet og Aker.

Venstre fremmer et forslag i Stortinget om å stoppe planene om å legge ned Ullevål og bygge et gigantsykehus på Gaustad.

– Dette har gått for langt. Det er dramatiske kutt som går direkte utover tjenesten for byens befolkning som psykiatri, fødeavdelinger og rustilbud, sier Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo til VG.

I forrige uke ba Olaug Bollestad (KrF), sekundert av Rødt og Frp, Ingvild Kjerkol om å gripe inn for å få kontroll over situasjonen ved Oslo Universitetssykehus.

Det svarte hun nei til, slik en tro tjener innenfor helseforetaksmodellen skal svare. Det er styret og ledelsens ansvar å sikre innbyggerne de helsetjenester som de har krav på.

Ingvild Kjerkol har gående åtte utvalg som skal vurdere ulike sider ved helse- og omsorgssektoren. Hun bør be de raske på. For tiden løper krisen i sykehussektoren rasker enn utvalgene arbeider.