Magne Lerø: Økt fattigdom som resultat av for få boliger

­Fra flere hold i Ap kommer kravet om at trygdeytelsene må økes. Dette er én av de sakene SV vil prioritere i høstens budsjettforhandlinger.

For noen måneder siden hevdet arbeids- og sosialråd i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), at den såkalte arbeidslinjen var utdatert og at det var behov for å øke trygdeytelsene til et anstendig nivå. Dette var nummeret før å banne i kirken.

Arbeidslinja har det vært bred politisk enighet om. I korthet går den ut på at det alltid skal lønne seg å jobbe. Ingen skal komme økonomisk bedre ut av det med å gå på trygd framfor å jobbe.

To år med korona og den voldsomme prisøkningen det siste året har ført til at et økende antall som mottar trygd, ikke får det til å gå rundt økonomisk, selv om de spinker og sparer. Køene utenfor fattighusene er blitt lengre.

I dag kommer byrådsleder Raymond Johansen på banen i Klassekampen, med beskjed om at trygdene må økes. De kan ikke ligge under en anstendighetslinje.

Johansen krever ikke at arbeidslinjen skal skrotes. Han gjør det hele til en diskusjon om kronebeløp. Aps landsmøte i mai kommer ikke til å vrake arbeidslinjen. De kommer heller ikke til å si nei til økning av trygdene. En slik avvisning, som vil skape strid innad, tåler ikke Ap. Det blir som Raymond Johansen legger opp til.

En beskjeden økning til alle kan regjeringen finne rom for i budsjettet. Men det er neppe nok for de med svakest økonomi i Oslo. Vi kan derfor få en debatt om økt differensiering, basert på hvor dyrt det er å bo i det aktuelle området.

Raymond Johansen sier Oslo har en fattigdomsutfordring og at det er knyttet til at det er så dyrt å bo der.

Renteøkningen holder boligprisene i sjakk for tiden. Analytikerne regner med at prisstigningen vil være beskjeden også neste år. Men i 2025 vil boligprisene i Oslo stige kraftig.

Grunnen er at det bygges for få boliger. Den ene skylder på den andre for hvorfor det ikke bygges mer.

Økte boligpriser kan ikke kompenseres med økte trygdeytelser. De kan heller ikke bli kompensert med økte lønninger. Raymond Johansen peker på at han ser framveksten av en gruppe arbeidstakere som tjener for lite til livsopphold for seg og familien. Også for disse er de høye boligprisene et problem.

Det vil selvsagt være ønskelig om lønnen kan økes, men det kan ikke politikerne gjøre noe med.

Politikerne i Oslo kan gjøre noe med prisen på tjenestene de tilbyr sine borgere. Det handler om alt fra kommunale avgifter til prisen på barnehager. Johansen sier at de vurderer dette.

Det som vil få størst effekt på boligprisene i Oslo, er at det bygges flere boliger. Det er igjen avhengig av at Oslo kommuner stiller tomter til disposisjon. Oslo kan med fordel justere markagrensen uten at de får nevneverdige konsekvenser for tilgjengelighet til marka. Det vil gi tusenvis av nye boliger.

På utvalgte områder i byen bør det tillates å bygge flere etasjer i høyden.  De bør vurdere hvilke bygninger som kan rives for å få plass til nye boliger. Flere forretningsbygg bør kunne omreguleres til boliger.

Kommunen burde satt seg på bakbeina når Aker sykehus kjøper et titalls boligblokker som rommer 474 leiligheter, for å legge dem i grus. De er kun ute etter tomt for et nytt sykehusbygg.

Å få ned det økende antallet fattige i Oslo kan ikke alene oppnås ved økte trygdeytelser. Det kreves grep både fra Oslo kommune og Stortinget som kan få ned boligpriser og bokostnadene.