Magne Lerø: Øk bistanden radikalt – spreng handlingsregelen for oljefondet

­Et regjeringsoppnevnt utvalg under ledelse av Ole Jacob Sending, forskningssjef i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), anbefaler at bistanden over tid trappes opp fra 1 til 2 prosent av Bruttonasjonalinntekten (BNI).

Bakgrunnen er de økte geopolitiske spenningene i verden, økende ulikhet globalt sett, klimakrisen og økningen i antall voldelige konflikter. De argumenterer med at økt bistand er investeringer i en felles framtid, i fattigdomsreduksjon og løsninger på globale fellesutfordringer.

– Norge må investere mer. Det er i vår egeninteresse, og det forventes av oss. Våre finansielle ressurser er i stor grad basert på olje- og gassproduksjon. Vi har bidratt til og fortsetter å bidra til å bruke opp klimabudsjettet på kloden. Det forplikter, sier Sending til Vårt Land. Han peker på at dette også handler om Norges omdømme.

I fjor fikk vi høre at vi oppfører oss som krigsprofitører. Sending sier at han i samtaler med internasjonale partnere observerer en viss uro rundt hvordan det vil se ut for Norge i fremtiden, gitt at olje- og gassproduksjonen fortsetter.

Og det skal den. Her er det ikke snakk om å tråkke på bremsen.

Det som har skjedd på bistandsområdet, er at klimatiltak og hjelp til flyktninger er blitt inkludert i bistandsbudsjettet. Det har gitt mindre til tradisjonell bistand. I revidert budsjett fortsetter regjeringen denne linjen. Dette er det hjemmel for i det såkalte ODA-regelverket som OECD har vedtatt.

Bistandsbudsjett i år er på 58,5 milliarder. Det er rekordhøyt.

Grunnen er krigen i Ukraina. Kostnadene med å bosette flyktninger fra Ukraina her i landet regnes som en del av bistanden. Regjeringen varsler i revidert budsjett at 1,5 milliarder kroner skal omdisponeres. Det skal blant annet brukes 352 millioner mindre på helse og 154 millioner mindre til utdanning, for eksempel.

– Denne debatten er overmoden, og vi møter den når vi reiser internasjonalt, at forholdet mellom fellesgoder og tradisjonell fattigdomsbekjempelse er et tåkete område, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.

Vi klarer så vidt å bruke 1 prosent av BNI i år, inkludert støtten til Ukraina, men da bruker vi 3 prosent av avkastningen fra Oljefondet. Det er maks av det handlingsregelen tillater.

Vi vet at kostnader til helse og trygder vil øke. Vi må øke bevilgningene til Forsvaret med flere milliarder. Det er ikke mulig å få plass en økning i bistanden til 2 prosent om vi skal følge handlingsregelen. Mer til bistand må bety mindre til noe annet.

Det er feil. Vi kan bruke langt mer til bistand uten at vi må kutte andre steder i statsbudsjettet.

Når regjeringer i år har nådd taket for handlingsregelen, er det grunn til å presisere poenget med denne regelen. Det er todelt: Vi skal sikre fondet for de kommende generasjoner, og vi skal sørge for at bruken av oljepenger ikke skal bidra til overoppheting i økonomien.

Regjeringen har sagt at den vil øke bevilgningene til Forsvaret – og vi bør trappe radikalt opp bistanden og støtte til klimatiltak i andre land. Det meste av pengebruken til bistand skaper ikke press i økonomien, fordi pengene brukes utenlands. Det gjelder også Forsvaret hvor det investeres milliarder i materiell og våpensystemer som kjøpes i utlandet.

Hvor mye vi kan bruke av Oljefondet, uten å skape overoppheting av økonomien, er en konkret vurdering som må gjøres hvert år. Svaret er ikke en bestemt prosentavkastning av Oljefondet.

Norge har tjent hundrevis av milliarder på de skyhøye energiprisene som skyldes krigen i Ukraina. Det er en del av disse ekstraordinære inntektene vi skal bruke på bistand og klimatiltak i andre land. Da kan vi ikke ha en handlingsregel som ikke gjør det mulig.

Det enkleste er å bestemme seg for at bistand og klimatiltak utenfor Norges grenser ikke skal regnes med i handlingsregelen.