Magne Lerø: Også samiske reindrifts-interesser kan måtte vike for grønn energi

­Kampen for å få demontert vindmøllene på Fosen tilspisser seg. Høyesterett har konkludert med at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til samenes rett til å drive reindrift i området. Før konsesjon ble gitt, skulle utbyggingen vært tilfredsstillende vurdert i forhold til samenes menneskerettigheter.

Høyesterett har ikke vedtatt at vindmøllene skal demonteres. Det ser ikke ut til at regjeringen har planer om det. Det er heller ikke et krav fra et flertall i Stortinget, og det er nå halvannet år siden dommen falt.

Regjeringens løsning er å komme opp med såkalte «avbøtende tiltak». Derfor vil de sette i gang en utredning for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for hva som kan gjøres.

Kun snakk om demontering

Det samiske miljøet står sammen om å kreve at vindmøllene tas ned. Presidenten i Sametinget, Silje Karine Muotka, vender i Vårt Land tommelen ned for regjeringens planer om mer utredning. De vil kun høre snakk om demontering.

I det stille rasler utbyggerne med sablene. De vil kreve en erstatning som kan beløpe seg til adskillige milliarder om utbyggingen skal skrotes. Det har ikke finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) plass til på statsbudsjettet for neste år.

En ting er at det vil koste milliarder i erstatning, til demontering og reparasjon av skader i naturen. Det som i alle høyeste grad teller med, er at vi sårt trenger den kraften vindmøllene gir. Vindmøllene, som Fosen-dommen omfatter, produserer 1,9 TWh i året.

Fosen-saken kan ikke drive av gårde som en ubemannet båt på fjorden. Det må komme seg til land i løpet av året.

Det er nødvendig at Olje- og energidepartementet intensiverer arbeidet med å finn ut hva som kan gjøres for å bedre forholdene for reindrift i området. Det kan se ut som om de som representerer de samiske folkerettslige interessene, ikke er interessert i dialog eller forhandlinger. Om så er, får regjeringene ensidig avgjøre hva som skal skje.

Det ligger an til å ende med at regjeringen vil holde fast ved at vindmøllene trengs for å fylle energibehovet i området.

Forsuret samarbeidet

Vindmøllene på Fosen har forsuret samarbeidet mellom staten og samenes interesseorganisasjoner. Saken har likevel ikke potensiale til å bli en ny Alta-sak. Møllene står der. Det er ingen utbygging som kan hindres. Det er andre utbyggingsplaner som kan bli en ny stor kampsak for samene og deres støttespillere.

Hvis Melkøya skal elektrifiseres, som regjeringen har planer om, må det føres en gigantisk kabel gjennom reindriftsområder. I Tana er det planer om å bygge ut vindkraft i nærhetene av fjellet Rasttigaisa som samene regner som hellig. Slaget om gruvedrift og sjødeponi i Repparfjorden er ikke avgjort.

Reindriftsnæringen legger beslag på enorme landområder. Noen områder er særdeles velegnet for utbygging av vindkraft. Andre inneholder mineraler det vil bli økende etterspørsel etter når det grønne skiftet rulles ut.

Det kan derfor ikke være slik at det er reindriftseiere, Sametinget  eller samenes interesseorganisasjoner som trekker grensen for hva reindriftsnæringen må akseptere av utbygging.  Det er fellesskapet, representert ved Stortinget, som må veie reindriftsnæringens interesser opp mot utbyggingen av grønn energi og utvinning av mineraler.

Samenes folkerettslige interesser skal ikke settes til side slik det skjedde i forbindelse med Fosen-utbyggingen. De skal avveies i forhold til å skaffe til veie grønn energi som vi er avhengig av for å opprettholde industri og bosetting i Nord-Norge.