Magne Lerø: Noen bedrifter tåler kun reallønnsnedgang

­NHO er primært en interesseorganisasjon for egne medlemmer, bedriftene. LO er primært en interesseorganisasjon for deres medlemmer, arbeidstakerne. Det er de som er i jobb, ikke de de som står utenfor arbeidslivet.

Både NHO og LO vil ha det til at det de mener – og krever – er det beste for alle bedrifter og arbeidstakere. Slik er det ikke.

Men vi har ikke funnet noen bedre måte å gjennomføre lønnsforhandlingene på enn å starte med den konkurranseutsatte industrien. De konkurrerer internasjonalt, og både arbeidstakere og arbeidsgivere vet at om lønningene øker mer enn hos konkurrentene, vil det føre til tap av arbeidsplasser.

LO og NHO klarer som regel å bli enige om lønnstillegget i de konkurranseutsatte bransjene, de såkalte frontfagene. Det bør de i alle fall klare i årets mellomoppgjør der de kun skal forhandle om lønnstillegg.

Forhandlingene starter i dag. Det blir brudd på torsdag. Riksmegleren innkaller til megling uken etter påske. Det blir neppe streik fra mandag 17. april. Men det kan gå galt. Årets forhandlinger regnes som meget krevende.

I rike Norge vil vi fortsette økningen i materiell levestandard. Derfor framsette LO årets krav om faktisk økning i reallønnen med utestemme.

Prisstigningen i år forventes å bli på 4,9 prosent. Det betyr at LO i dag vil framsette et krav en del over 5 prosent.

Bernt G. Apeland, den nye sjefen i Virke, har uttrykt bekymring for at resultatet av lønnsoppgjøret kan bli mer enn det enkelte bransjer tåler. Han mener det ikke nødvendigvis er bærekraftig å følge frontfaget alle steder.

Det har han utvilsomt rett i.

LO skal også forhandle med Virke. Det pleier å ende med en blåkopi av frontfagsoppgjøret. Noe annet er ikke aktuelt, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik til E24.

– Enten er vi enig om at frontfagsmodellen gjelder, eller så er vi det ikke. Og jeg vil jo virkelig spørre Virke om det er sånn at de ikke står bak frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen er ikke noe man kan forholde seg til kun når det passer arbeidsgiversiden, sier LO-lederen.

Apeland argumenterer for at det i år bør gis lavere sentrale tillegg, og at det kan gis økte lokale tillegg i bedrifter der økonomien er god. Han varsler en betydelig nedbemanning om det blir et høyt lønnstillegg over hele linja.

NHO er med på et opplegg der mer av lønnsdannelsen skjer i den enkelte bedrift. Det er ikke LO med på. De frykter det vil føre til at store grupper arbeidstakere vil bli hengende etter i lønnsutviklingen.

Store deler av norsk eksportindustri går godt for tiden på grunn av den lave kronekursen. Når bedriftenes inntjening er god, er det rom for høye lønnstillegg.

Det motsatte er tilfellet innen handel, reiseliv og tjenesteytende næringer. Her er prisstigningen så høy at det går ut over etterspørselen. Et høyt lønnstillegg vil forsterke den negative utviklingen. Det er Virke-sjefens poeng.

Om LO ikke vil høre på dette øret, men stå klippefast på blåkopi av frontfagsoppgjøret, betyr det tap av flere arbeidsplasser.

Nav regner med økt arbeidsledighet framover, som følge av prisøkningen og den forventede lønnsøkningen.

I neste runde kommer kravet om at regjeringen må foreta seg noe for å få ned arbeidsledigheten. I den økonomiske situasjon Norge befinner seg i, er det ikke mye regjeringen kan bidra med.

Vi styrer mot høye lønnstillegg og økt arbeidsløshet. Om det blir reallønnsøkning, er ikke godt å si. Det avhenger av regjeringens politikk, renteutviklingen og prisøkningen.

Høye lønnstillegg gir økte priser og fare for økt rente. Det vet de godt i LO og Virke.