Magne Lerø: NHO litt positiv til litt kjønnskvotering

­Verden er ikke lenger det den var. Også NHO er i bevegelse. Det har i et par årtier vært et varemerke for NHO at de har vært imot kjønnskvotering i næringslivet. Omkvedet er at det er de beste som skal ansettes, forfremmes og gis lederposisjoner – enten de er kvinner eller menn.

Da daværende næringsminister, Ansgar Gabrielsen, en Høyremann som NHO regnet blant sine egne, tok til orde for kjønnskvotering av kvinner i styrene for allmennaksjeselskaper for vel 20 år siden, falt de av stolene i kapitaleiernes kontorlokaler på Majorstuen.

De trodde ikke det de hørte. Men Gabrielsen viste seg å være ved sine fulle fem, og det ble innført kjønnskvotering.

Bedrift-Norge har overlevd det som ble kalt et overgrep. Et par hundre allmennaksjeselskaper lurte seg riktignok unna ved å velge en annen eierform. 

Nå er det større selskaper som står for tur. I NHO har de funnet ut at de ikke kan være imot alt næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) foreslår. NHO er ikke tjent med en «nei-profil» over hele linja, og i alle fall ikke på likestillingens område.

Likestilling er alle for. Det er ikke mulig å oppdrive en eneste politiker i landet som vil stå fram og si at likestilling ikke er så viktig og at det er andre saker som bør prioriteres høyere framover. Da blir en hudflettet både i redigerte og sosiale medier. Ingen vil seg så vondt.

Det er innenfor å være mot kjønnskvotering. Frp vender tommelen ned for NHO som vil bli med regjeringen et stykke på kvoteringsferden.

NHO kan akseptere at det innføres kvotering for selskaper med en omsetning på over 70 millioner kroner i året og som har mer enn 50 ansatte. Det må ikke føre til merarbeid eller økte kostander for styrene. Reglene må være enkle, og ordningen må evalueres.

Direktøren for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom, skriver i Dagens Næringsliv i dag at forutsetningen for at NHO er med, er at dette skal «prøves ut».

Det siste er bare prat. Lover prøves ikke ut. Det er også prat at reglene må være enkle, ikke føre til økte kostnader og merarbeid for bedriftene. Kvinner koster ikke mer i styredrift enn menn. De vil neppe slå i bordet og forlange økt styregodtgjørelse.

Mange i NHO vil være imot og hevde at regjeringen vil innføre et nytt pågående brudd på menneskerettighetene – retten som eiere har til selv å utpeke hvem som forvalter egne verdier.

Det går framover med kvinnenes posisjon i næringslivet, men dog i snegletempo. I folkekirken går det framover med lynets hastighet til sammenlikning. Rundt halvparten av biskopene er kvinner. Kirkerådet har både kvinnelig direktør og leder. Nesten alle domorganistene er kvinner.

36 prosent av prestene er kvinner. I Sverige er det like mange kvinnelige som mannlige prester. Om 10 år vil det være tilfellet i Norge. Den gamle mannsbastionen statskirken vil bli trukket fram som likestillingsvinner.

Det er omtrent like mange kvinnelige som mannlige leger. Over to tredjedeler som studerer medisin, er kvinner.

Kvinnedominansen blant psykologer er enda høyere.

Det er en bakside ved denne utviklingen, sett med likestillingsbriller. Kvinner søker seg til offentlig sektor. Det er overvekt av kvinner innen helse, omsorg og utdanning.

Lønningene i offentlige sektor er lavere enn i privat sektor. Det betyr at det praktisk talt ikke er noen likestillingsframgang å spore i tallene som viser hvor mye menn og kvinner tjener.  

Denne uken fikk vi også en statistikk som viser at menn og kvinner tjener like mye i den bransjen de jobber i, fram til de får barn. Fra da av drar mennene i fra. Grunnen er at kvinner bruker mer tid på omsorgen for barn. De er kvinner som først velger deltid om det blir for strevsomt å kombinere heltidsjobb og omsorgsoppgaver.

Dette får ikke politikerne gjort noe mer. De kan ikke annet enn å godta at menn og kvinner velger ulikt når det gjelder omsorg for barn.

Trakassering i Forsvaret

Også i Forsvaret arbeides det målbevisst for likestilling. Nylig er det avslørt at mange kvinner opplever at de blir utsatt for seksuell trakassering. Det er dokumentert at ledelsen ikke følger godt nok opp varsler om voldtekt og alvorlige overgrep.

NRK skriver i dag at det nå er kun 41 prosent av befolkningen som tilrår at jenter tar et år i Forsvaret. For to år siden var det 70 prosent.

Fortsatt er målet å få kvinner fram i alle posisjoner i Forsvaret. Tanken er at kvinner kan det menn kan. Riktignok er menn fysisk sterkere, men den rådende ideologien er at kvinner kan bli like gode krigere som menn – på slagmarken, for det er i bunn og grunn det en trenes til.

Når det gjelder farlige yrker, er det ingen likestilling. Arbeidstilsynets statistikk viser at det var 28 arbeidstakere som døde av arbeidsskader i fjor. Alle menn, ingen kvinner. 143 arbeidstakere har dødd som følge av skader på arbeidsplassen siden 2018, 142 menn og én kvinne.

Det er innen bygg og anlegg, transport og lagring og jordbruk de fleste dødsfallene skjer. Også her er målet like mange kvinner som menn, men forhåpentligvis er kvinnene, som søker seg til disse yrkene, mer forsiktige enn mennene.

Tilbakeslag for likestilling

SVs påtroppende leder, Kirsti Bergstø, sier til Klassekampen i dag at kampen for omfordeling er en kvinnekamp. Hun frykter at de økende forskjellene forsterker seg og at fattigdom brer om det. Det, mener hun, vil betyr et stort tilbakeslag for likestillingen og kvinnefrigjøringen. Derfor vil hun at mannlige milliardærer tar en større del av regningen for fattige alenemødre.

Vi er fortsatt søkkrike i Norge, men det vil bli en økt kamp om prioritering. I forrige uke fikk vi en rapport som tok til orde for at det bør brukes en milliard mer på kvinnehelse.

Aftenposten dekker i dag bredt problemene som oppstår når kvinner blir sendt hjem fra kvinneklinikken to dager etter de har født et barn.

Politikerne elsker å dele ut rettigheter. De kan spandere på kvinnene en rettighet til å bli på kvinneklinikken tre dager om de ønsker det. Det vil selvsagt bety økte bevilgninger til sykehusene.

Den største trusselen mot likestillingen er nedprioritering av helse og omsorg for eldre. Sannsynligvis vil flere kvinner enn menn velge redusert stilling eller gå av med pensjon tidligere fordi de vil ta del i omsorgen for sine foreldre.

Det er det heller ikke så enkelt for politikerne å gjøre noe med, utover å sørge for tilstrekkelig tilsyn og omsorg for de eldre.