Magne Lerø: Naturverninteresser må fortsatt vike for mer fornybar kraft

­Det er umulig å bygge ut fornybar kraft på land uten at det får negative konsekvenser for naturen. Slik har det alltid vært – og slik vil det fortsatt være, med noen få unntak. Det kan monteres solceller på taket av eksisterende bygninger, men det er langt mer effektivt å bygge solcelleparker.

NRK skriver at NVE har registrert planer om å bygge 50 solparker ulike steder i landet innen 2030. Det tilsvarer omtrent 7.000 fotballbaner. De fleste anleggene er bakkemontert, men i Austevoll jobbes det med planer om «flytende sol» på en gigantisk flytende «trampoline» i sjøen.

Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen har levert en rapport til Klima- og miljødepartementet som viser at det i perioden 1990 til 2019 ble bygget ned 50 kvadratkilometer natur i Norge per år.

Denne utviklingen vil måtte fortsette, men ikke i samme tempo. Det skal tas større hensyn til naturen. Norge har forpliktet seg til FNs naturavtale om bevaring av natur og biologisk mangfold, som ble vedtatt i sommer.

Kommunene er blitt pålagt å få ned klimagassutslipp og satse sterkere på fornybar energi. Målet er at det skal produseres 5 til 10 TWh solkraft innen 2030. Da må vi altså ofre natur tilsvarende 7.000 fotballbaner.

Motstanden mot vindkraft på land er merkbar landet over. I Klassekampen i dag kan John Fiskvik, leder av Motvind Norge, fortelle at de vil gjøre vindkraft til en hovedsak i årets valgkamp. Han peker på at vi har både en klimakrise og en naturkrise.

Han er ikke med på å ofre naturen. Naturen må vernes. Da kan vi ikke slippe til folk som vil tjene raske penger på det grønne skiftet, poengterer han.

Motstanden mot solkraft er i ferd med å vokse seg sterkere. Argumentasjonen er den samme:  Naturen må vernes mot inngrep.

Carlo Aall, professor ved Vestlandsforsking i Sogndal, sier til NRK at naturen vil tape om energiforbruket i Norge vil fortsette å øke. Alt annet er en illusjon, mener han og tar til orde for at vi må klare oss med mindre energi.

Vi må klare oss med mindre energi. Derfor må energi bli dyrere, og det må jobbes iherdig med energieffektivisering.

Fornybar energi skal erstatte fossil energi. Da må det bygges ut store mengder fornybar energi. Det haster med å komme i gang med flere fornybare prosjekter. Det vil bli mangel på energi allerede i 2027.

Vi må velge prosjekter som skader naturen i minst mulig grad. Det er for eksempel forskjell på å bygge ut dyrkbar mark og velge ut et område i skogen til solcelleanlegg.

Vi må tåle å se vindmøller, men de bør ikke settes opp der det må gjøres betydelige inngrep i uberørt natur eller der det får betydelige negative konsekvenser for biologisk mangfold.

Vi bør vurdere om vi kan bygge ut mer vannkraft på en skånsom måte.

Vi må redusere energibruken, samtidig må vi bygge ut mer fornybar energi og leve med de negative konsekvensene det har for naturen. Det nytter ikke, som Motvind Norge gjør, å nøye seg med å levere motstand. Organisasjonen må levere løsninger på kraftkrisen som nærmer seg i høyt tempo.

Behovet for mer energi er spesielt stort i Finnmark. Om gassproduksjonen på Melkøya skal elektrifiseres, må det bygges en kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Blir elektrifisering droppet, trenger likevel industrien i området mer kraft.

Det foreligger også planer om vindkraftanlegg i Øst-Finnmark.

Både kraftlinjen og vindkraftanleggene vil berøre områder hvor reinsdyrene i dag kan ferdes. Derfor er reindriftssamene sterkt imot disse planene.

Å skaffe til veie mer fornybar kraft og få ned klimautslippene må veie tyngre enn reindriftsamenes interesser. De bør kunne sikres med avbøtende tiltak som må være på plass før utbyggingen starter. Da kan vi unngå situasjonen som har oppstått på Fosen.

Politikerne må på banen og gjøre det klart at det skal bygges ut mer fornybar energi – selv om det får negative konsekvenser for uberørt natur.