Magne Lerø: Mangelen på styring av sykehusene
Regjeringen gjorde sitt beste for å skape jubel og optimisme i traktene rundt Mjøsa i går. De bedyrer at det nå er fattet en endelig beslutning om det skal bygges et nytt storsykehus i Moelv for hele Innlandet. Gjøvik og Hamar mister sine sykehus. Pasienter og ansatte får sette seg i bilen eller på bussen og kjøre omtrent tre mil til Moelv.
Beslutningen er en så stor begivenhet at både statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og helseminister Ingvild Kjerkol stilte på pressekonferansen.
Visst er det en begivenhet. De har holdt på å krangle og utrede sykehusstrukturen i det som i dag er blitt Innlandet i 20 år.
Det er ikke første gang regjeringen bestemmer at det nye sykehuset skal bygges i Moelv. Det bestemte daværende helseminister Bent Høie for to år siden. Men beslutninger kan tydeligvis feires flere ganger.
Det som skjedde, var at det med Hurdalsplattformen ble skapt usikkerhet om beslutningen. Det måtte gås flere runder. Senterpartiet syntes det luktet sentralisering lang vei. De har særlig vært opptatt av å få lagt en god del sykehusfunksjoner til Elverum som ligger 6 mil unna Moelv.
Ifølge foretaksmodellen som sykehusene styres etter, er det det Helse Sør-Øst som skal fatte slike beslutninger, og de skal godkjennes av helseministeren i et foretaksmøte.
I denne saker er det regjeringen som framstår som beslutningstaker. Det formelle vedtaket skal fattes i et foretaksmøte over helgen.
«Regjeringen ønsker også at det legges til rette for et fødetilbud med barselavdeling ved Elverum sykehus, og ber Helse Sør-Øst utrede dette», heter det i notatet fra regjeringen.
Det er regjeringen som har satt seg i førersete og gir Helse Sør-Øst i oppdrag å utrede. Foretaksmodellen er satt på hodet. Slik må det bli med Sp på laget. De er imot hele foretaksmodellen. Derfor må det gjøres unntak.
Den slags politisk nødvendighet lever både Ingvild Kjerkol og Helse Sør-Øst fint med.
Når denne saken har blitt vurdert og behandlet i 20 år, skyldes det helseforetaksmodellen. Forvirringen om hvem som skal ha ansvar for hva, hvem som skal legge premisser, utrede, beslutte og godkjenne er økende. Mest akutt er problemene knyttet til sykehusstrukturen i Oslo.
Regjeringens plan er å gjøre styringsmodellen mer spiselig. De har fått innspill til mulige forbedringer fra «sykehusutvalget» som la fram sin rapport i april. Regjeringen vil legge fram forslag til endringer for Stortinget i løpet av året.
Det kan endre med økt forvirring når sterkere politisk styring skal bakes inn i en modell der poenget er det motsatte. Helseforetaksmodellen handler om at politikerne ikke skal ha hånda på rattet.
Regjeringen har lagt ned Direktoratet for e-helse. Det klarte ikke å reise seg igjen etter skandalen med Akson- det felles journalsystemet for hele landet. En del koordinerende funksjoner er lagt til Helsedirektoratet.
I dag melder NRK at Helse Sør-Øst mener det er kurant å lagre pasientdata «i skyen», som store amerikanske it-selskaper drifter. De tre andre helseforetakene vil ikke ta sjansen på dette.
Dette er et nytt eksempel på manglende koordinering. Dette bør Helsedirektoratet avgjøre, ikke hvert enkelt regionale foretak.
I sin tid lot daværende helseminister Bent Høie Helse Midt-Norge få utvikle sitt eget system for at pasientdata kunne deles mellom sykehus, kommuner og helseinstitusjoner i regionen. Det endte med det som i dag kalles Helseplattformen.
Det er brukt 4 milliarder på utvikling. Fagfolk hevder plattformen fungerer katastrofalt dårlig. Bare 10 kommuner og St. Olavs hospital har koblet seg på. De trenger det meste av 2024 for å få systemet til å fungere i forhold til krav og forventninger. Hva regningen til slutt kommer på, vet ingen.
St. Olavs hospital i Trondheim blir belastes med ekstrakostnader på 15-25 millioner kroner per måned knyttet til Helseplattformen.
Regjeringen har bestemt at psykisk helse skal prioriteres framover. Det skjer i alle fall ikke i Helse Midt- Norge. Her stikker Helseplattformen av i alle fall med godt over en halv milliard de neste fem årene.
– Det er trist at det nok en gang er pasienter innen psykisk helsevern som rammes, sier Chris Margaret Aanondsen, foretakstillitsvalgt for Norsk Psykologforening ved St. Olavs hospital til Adresseavisen.
I tråd med Helseforetaksmodellen styres sykehusene med faste årlige bevilgninger. Sløser de bort penger på IT, blir det mindre til pasientbehandling.
At det blir slik, skyldes ikke St. Olavs hospital. Det er ikke de som har bestemt at Helseplattforken skal innføres. Det har det regionale foretaket bestemt. Det tar ansvaret på strak arm. Det koster ikke all verdens. Det får ingen konsekvenser, for andre enn pasientene.
Slik fungerer helseforetaksmodellen i praksis. Det fører til at vi ikke får et likt behandlingstilbud i hele landet. Det mangler en sentral styring av sykehusene basert på kompetanse. Regjeringen nekter å innse det.