Magne Lerø: Kraftløs styring av helsesektoren

­En opptelling Klassekampen har gjort, viser at 32 av 70 statseide selskaper har tegnet privat helseforsikring for sine ansatte. I dag er det om lag 700.000 mennesker om omfattes av private forsikringsordninger. Antallet øker år for år.

Poenget med å tegne en slik privat helseforsikring, er at ansatte skal få raskere hjelp enn den de regner med det offentlige kan tilby. Ventelistene på en del operasjoner er for lange. En behandlingsforsikring kan koste mellom 2.000 og 8.000 kroner. Dette er et frynsegode for ansatte, men for en bedrift kan det være lønnsomt å slippe å ha en ansatt i en lang behandlingskø.

Veksten i private helseforsikringer er basis i et privat helsevesen ved siden av det offentlige. Det er stikk i strid med den politikken regjeringen sier de vil føre. Men de framstår som maktesløse med hensyn til å sette en stopper for utviklingen. Eller rettere sagt: De vegrer seg for å bruke den makten de har.

Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, sier til Klassekampen at det er selskapenes styre og daglige ledelse som avgjør om de skal tegne helseforsikring. Han legger til at målet er å få ned bruken av helseforsikringer ved å styrke vår felles helsetjeneste.

Etter hans mening får folk i dag god hjelp i den offentlige helsetjenesten. Den skal også styrkes framover, så det er ikke noe behov for private forsikringer, mener han.

Dette er prat og ønsketenkning. Er det et politikkområde regjeringen ikke har styring over, er det helse.

Situasjonen innen helsesektoren forklarer framveksten av privat tilbydere. Dr. Dropin har mer enn seksdoblet sine driftsinntekter fra 2020 til 2021, fra 59 millioner til 385 millioner kroner. En god del av inntektsveksten kan de takke koronaen for.

Den digitale helsetjenesten Kry har ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening mer enn tredoblet sine driftsinntekter på samme tid, fra drøyt 16 millioner til drøyt 52 millioner kroner. Hjemmelegene vokser enda raskere og omsetter nå for 40 millioner kroner.

Det er på trappene en privat fødselsklinikk i Oslo. Det blir nok ingen problemer å skaffe jordmødre. De private helsetilbyderne tilbyr høyere lønn enn det offentlige, til alle typer fagfolk.

Ifølge tidsskriftet har ansatte i privat helsenæring vokst med 14 prosent fra 2015 til 2021. Det er en over dobbelt så stor vekst som i den offentlige helsetjenesten i samme periode.

Regjeringen er god på å samle inn kunnskap. De har i vinter fått omfattende utredninger fra Helsepersonellkommisjonen og Sykehusutvalget. Kommisjonen peker på at det blir kamp om arbeidskraften på alle områder framover. Sykehusutvalget foreslår en godkjenningsordning for private helsetjenester slik at etterspørselen etter helsepersonell bremses.

I Hurdalsplattformen heter det at det skal innføres en omsetningsavgift for å forhindre en todeling av helsevesenet og redusert bruk av private helseforsikringer.

Regjeringen er gått i tenkeboksen. De kommer neppe ut med forslag til endringer før etter sommeren. Så skal det være høringer om det regjeringen faktisk vil foreta seg.

Vi er fort inne i 2025 før endringene kan gjennomføres. I 2025 er det valg. Da må vi forvente at Høyre gir beskjed om at det regjeringen vil innføre, blir avviklet om de vinner regjeringsmakten.

Mens regjeringen prater og tenker, går utviklingen i motsatt retning av det regjeringen ønsker. Grunnen er at regjeringen er fanget i et system de selv har utviklet. De må styre gjennom fire helseforetak der ansvaret for hvem som gjør hva, blir stadig mer uklart.

Karl Kristian Bekeng har rett i at regjeringen ikke kan gi beskjed til Equinor og Telenor for eksempel om at de skal avvikle sine helseforsikringer. De er børsnoterte selskaper som ikke kan styres av største eier i saker som styret og ledelsen har ansvar for.

Innovasjon Norge og Nye veier er i en annen kategori. De bruker skattebetalernes midler til å kjøpe private helseforsikringer til sine ansatte, stikk i strid med det som er regjeringens politikk.

Det er påfallende at ikke regjeringen griper inn og setter en stopper for at skattebetalernes midler brukes til private helseforsikringer. Forklaringen på at det ikke skjer, er at regjeringen ikke vil utfordre systemet. De vil ikke utøve den styring de har mulighet til.

Denne uken har tidligere LO-leder Roar Flåthen og tidligere Ap-statsråd Gudmund Hernes kritisert regjeringen for manglede handlekraft.

«For en som støttet valget av Støre som arvtager til Jens (Stoltenberg), er det vondt å se den manglende handlekraften nåværende regjering utøver. Tror redningen på kort sikt er at landsmøtet tar grep og gir klare marsjordre og synliggjør hva og hvordan partiets politikk skal være fremover», skriver Flåthen på Facebook.

Hernes skriver i Morgenbladet at «klokkene ringer» for Støre, hvis ikke statsministeren evner å snu trendene og øke Arbeiderpartiets oppslutning.

«Arbeiderpartiet har sviktet i analysen av samfunnet det selv har skapt», skriver Hernes. Han mener det haster med at Ap kommer opp med en ny politikk og gir en klar og troverdig beskjed om hvordan de vil styre.

Det er tilliten til Arbeiderparti som styringsparti det står om. Store grupper i partiet mener Ap i praksis har gitt opp målet om å sikre bedrifter og befolkningene lavere energipriser enn de har i Tyskland og andre land i Europa. Det vil ramme norsk industri.

En oppfatning om at Ap også i praksis har gitt opp å demme opp for framveksten av et privat helsetilbud og ta styring over den offentlige helsetjenesten, kan fort bre seg.

I Politisk Kvarter i dag snakket Tone Trøen (H) varmt om å slippe private aktører til i helsesektoren og om å styrke det offentlige helsevesenet.

Et sterkere innslag av private aktører løser ingen av de utfordringene helsevesenet står overfor. Om Høyre framover skal komme trekkende med «mer privat og flere penger», bidrar de ikke til annet enn at helsedebatten framover vil oppholde seg på et sidespor i forhold til de reelle utfordringene.

Fortsatt later politikerne som om vi i framtiden kan gi hele befolkningen all den helsehjelp de ønsker seg. Regjeringen kvier seg for å starte den debatten, forståelig nok. Denne regjeringen har nok å plages med.