Magne Lerø: Koranbrenning viser større ytringsfrihet i Sverige enn i Norge

­Under Debatten på NRK i tirsdag kveld opplyste assisterende sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Hedvig Moe at de før den planlagte brenningen av koranen i forrige uke, kom med en advarsel om at dette kunne gjøre Norge mer aktuelt som mål for ekstreme islamister.

Forrige fredag avviste politiet søknaden om en demonstrasjon fra Stopp islamiseringen av Norge (Sian) der de ville brenne Koranen foran den tyrkiske ambassaden i Oslo. Politiet hadde først gitt tillatelse til det.

Det er slått uttrykkelig fast i regelverket, som politiet skal forholde seg til, at det er tillatt å brenne Koranen i Norge. Det er bred politisk enighet om at dette er en del av ytringsfriheten.

Slik er det også i Sverige. Der brente den dansk-svenske høyreradikale aktivisten Rasmus Paludan koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Reaksjonene var sterke. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble rasende og forlangte at Sverige nedlegger forbud mot koranbrenning. Hvis ikke, kan de bare glemme å bli med i Nato.

I Finland er det nedfelt i grunnloven at det ikke er lov å tenne på hellige religiøse skrifter, av respekt for de som tror. Det gjelder både Bibelen og Koranen.

Utenfor det svenske konsulatet i Istanbul samlet det seg hundrevis av mennesker som satte fyr på det svenske flagget etter koranbrenningen. Ni land har stengt sine konsulater i Istanbul.

Det tyrkiske utenriksdepartementet har innkalt representanter for flere land for å gjøre det klart hvordan de ser på brenning av koranen. Norge er ikke blitt innkalt.

Det var politiet i Oslo som trakk tilbake tillatelsen til å brenne koranen.

– Det vi har vurdert, er sikkerheten til arrangementet, og med de opplysningene vi sitter på, så finner vi det sikrest å stoppe det, sa politiinspektør Martin Strand til NRK.

Alle tolket dette som om det var en fare for at det skulle oppstå en farlig situasjon på stedet der demonstrasjonen og brenningen skulle finne sted. Han viste også til etterretningsopplysninger som politiet ikke ønsket å gå offentlig ut med.

Alle måtte dermed akseptere at demonstrasjonen ble stoppet, og politiet kunne med troverdighet hevde at dette hadde med sikkerhet, ikke koranbrenning, å gjøre.

Nå viser det seg at PSTs advarsel ikke handlet om at noe kunne skje der og da i Oslo. De advarte mot at brenning av koranen kan gjøre Norge mer aktuelt som mål for ekstreme islamister.

På papiret er det slik som politikerne vil ha det – det skal være tillatt å brenne koranen. Men ikke i praksis, i alle fall ikke slik verden ser ut for tiden.

Vi kan ikke forlange at de skal vise kortene og fortelle hva de bygger sin advarsel om økt terrorfare på. Når PST mener det er økt terrorfare, vil politiet naturlig nok ta konsekvensen av det. Etter terroren i Oslo i forbindelse med Pride vil verken PST eller politiet risikere kritikk for ikke å ta trusler og advarsler om terror på alvor.

Forsiktighetskulturen står sterkt i Norge. De er modigere når det gjelder å forsvare ytringsfriheten i Sverige.

Om det er større grunn til at ekstreme islamister begår terror i Norge enn i Sverige, er umulig å si.

Hadde PST i Sverige advart slik PST i Norge gjør, kunne Sverige også lagt ned forbud mot koranbrenning, samtidig som de holdt fast på at ytringsfriheten tillater koranbrenning.

Politikerne vegrer seg for å gripe fatt i saken. I praksis har de overlatt til PST å trekke grensene for ytringsfriheten.

PST vil avvise at det er det de gjør. De vil hevde at de bare peker på farene. De gir en faglig vurdering der detaljer ikke kan offentliggjøres.

Det sitter langt inn for politikere å overprøve faglige råd knyttet til sikkerhet. Det fikk vi ettertrykkelig demonstrert under koronapandemien.

Dette kan bli karikaturstriden om igjen. Da vakte tegninger av profeten Muhammed et voldsomt oppstyr. Nå gjelder det brenning av koranen.

Politikerne må forsvare retten til å brenne koranen og publisere tegninger av profeten Muhammed. Samtidig må de kunne ta avstand fra det, om det er det de mener, fordi det vekker så sterke reaksjoner. Å forsvare ytringsfriheten, betyr ikke å gi støtte til dem som provoserer ved å ytre seg.

Hvis reaksjoner og protester blir uhåndterlige og truer liv og helse, må ytringsfriheten kunne settes til side. Men vi bør ikke la en ubegrunnet advarsel fra PST om terror føre til at vi i praksis innskrenker ytringsfriheten.

Det er ikke sikkert politikere kommer på banen i denne saken. Det er neppe en vinnersak. Det er mer fristende å ligge lavt med prinsipiell tenkning når fagfolk maner til forsiktighet og argumenterer med sikkerhet.

Svenskene får heller være modigere enn oss. Så lenge det varer. Det får stå sin prøve om noen hevder at Norge gjør det vanskeligere for Sverige å komme inn i Nato.

Det neste kan bli at Erdogan gir beskjed om at Sverige må følge samme praksis som Norge om de vil inn. «Look to Norway», det er ikke mer enn rett og rimelig, vil han kunne hevde.

Da må Anniken Huitfeldt eller Jonas Gahr Støre gjøre det klart at vi egentlig godtar koranbrenning, men at vi ikke praktiserer det for tiden.