Magne Lerø: Koranbrenning kan ikke totalforbys

­Danmark og Sverige vurderer nå lovendringer som vil gjøre det mulig å nekte brenning av Koranen og andre hellige skrifter.

Regjeringen i Danmark har ikke nøyd seg med å ta avstand fra koranbrenning. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen (Moderaterne) opplyser at regjeringen har satt i gang en vurdering der målet er å endre loven slik at myndighetene kan sette en stopper for brenning av Koranen når situasjonen tilsier det.

Det virker som om Rasmussen ikke ser for seg et absolutt forbud mot brenning. Han vil ha mulighet for å stoppe brenningen når rasende muslimer truer ambassader og danske statsborgere. Regjeringen i Sverige tenker i samme baner.

Det har oppstått en spent situasjon mellom «koranbrennere» og muslimer både i Danmark og Sverige. De problemene dette skaper innenfor egne grenser, klarer de å håndtere.

Flere muslimske land truer med handelsboikott av Danmark og Sverige om myndighetene ikke får satt en stopper for koranbrenningen. Den prisen synes ikke myndigheten være rede til å betale.

Lørdag tente Lars Thorsen i Stopp islamiseringen av Norge (Sian) på en koran utenfor Stortinget. Tidligere har han brent koraner foran ambassader, moskeer og på bytorg. Denne gangen førte det ikke til spesielt mye oppstyr.

Å brenne Koranen, er tillatt i Norge. Politiet kan kun stoppe en koranbrenning dersom de ikke kan garantere for sikkerheten rundt markeringen. Slik er det også i Sverige og Danmark.

Flere har i løpet av sommeren tatt til orde for at det ikke bør være tillatt å brenne Koranen, fordi reaksjonene fra muslimsk hold blir så sterke. Sist ute er Ervin Kohn, avtroppende forstander i Det mosaiske trossamfunn og tidligere nestleder i Antirasistisk senter. Han sier til Klassekampen at å brenne Koranen er en hatefull aksjon som politiet ikke bør tillate.

– Grunnlovens paragraf 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens (EMK) artikkel 10 stadfester ytringsfrihet. Ingen av disse beskytter hatefulle ytringer. Tvert imot sier EMKs artikkel 17 at det er forbudt, understreker Kohn.

En slik tolkning av eksisterende rettigheter og lover har Kohn ikke støtte for. Det er bred enighet i det norske juridiske miljøet om at koranbrenning ikke er ulovlig. Derfor kan ikke politiet foreta seg noe, om Kohn og andre ønsker det aldri så mye.

Det er selvsagt mulig for politikerne å endre loven. Ytringsfriheten er ingen absolutt og urørlig verdi. Den er alt innskrenket ved at hatefulle ytringer ikke er tillatt.

Problemet oppstår når grensen for hva som skal forbys, skal trekkes. Skal det være lov å rive en koran i stykker? Skal en kunne tråkke på en koran eller skal det formuleres et krav at hellige skrifter skal behandles med respekt som en hellig bok?

Og hva med provoserende karikaturtegninger av profeten Muhammed? Det var dette karikaturstriden i 2005 og 2006 handlet om.

Fra striden om Sataniske vers og truslene mot Salman Rushdie vet vi at det også reageres sterkt på nedsettende omtale. Hvor sterkt nedsettende karakteristikker av Muhammed og Koranen skal kunne publiseres?

Vi kan fort ende opp med at det muslimer opplever som sterkt krenkende, ikke skal tillates. Hvis kriteriet skal være «sterkt krenkende», kan også andre grupper kreve at det blir satt en stopper for det de opplever som hets og hat. Da har vi innskrenket ytringsfriheten betydelig.

Den identitetspolitiske vind blåser frisk over vestlige demokratier for tiden. Her er det hva mennesker i dag opplever krenkende, som er i fokus. Det mennesker føler, forventes å føre til handling. Det syn at vi ikke skal krenker hverandre, men lære oss toleranse og å leve i fred og fordragelighet med hverandre, har god støtte i opinionen. Derfor er det mange som mener koranbrenning kan forbys når muslimer reagerer så sterkt på det.

Etter 22. juli-terroren ble det tatt til orde for at vi i større grad bør legge vekt på ytringsansvar, ikke bare ytringsfrihet. Det kan være et godt råd, men enten har en ytringsfrihet eller ikke.

Demokrati og ytringsfrihet hører sammen. Et kjennetegn ved de vestlige demokratier er at innbyggerne må tåle å bli provosert og krenket. Det skjer en polarisering av samfunnet som truer både demokratiet og ytringsfriheten. I denne situasjonen bør vi holde fast ved de prinsipper og verdier som vi bygget vår samfunnsmodell på.

Løsningen er ikke å stramme inn lover og forby flere ytringer. Utfordringen er å øke toleranse og evnen til å tåle provoserende ytringer.

Det kan imidlertid forsvares å gi myndighetene en tidsbegrenset mulighet for å stanse koranbrenning når det oppstår situasjoner i andre land som truer liv og helse.

Vi får se om Danmark og Sverige kommer opp med løsninger som vi også kan gå for. Men et generelt forbud mot å brenne en koran vil være en for stor inngripen i ytringsfriheten.