Magne Lerø: Kommunedirektører må noen ganger bæres ut

­Flertallet i kommunestyret i Alver, nord for Bergen, har vedtatt at de ikke har tillit til kommunedirektør Ørjan Raknes Forthun. «Men han vil ikke slutte frivillig, og nå har ordføreren gitt ham lønnsøkning», skriver NRK.

Hvorfor skulle han slutte frivillig hvis han mener det ikke er grunnlag for å fjerne ham fra stillingen? Og selvsagt skal han, som andre fast ansatte, få regulert lønnen sin.

Den manglende tilliten fra politikerne har sammenheng med hvordan kommunen reagerte da to lærere ble beskyldt for å ha krenket elever. De to mener de ble urimelig behandlet av kommunen. Den ene har byttet skole, den andre har sluttet.

Ei uavhengig gransking konkluderte før jul med kritikk av kommuneledelsens håndtering av saken, men det ble slått fast at sluttavtalen var lovlig.

Gruppelederne for flere partier skal i lengre tid ha forsøkt å få kommunedirektøren til å trekke seg. Men direktøren har ikke vist interesse for å inngå en avtale.

Framfor å klage over at kommunedirektøren har fått en lønnsøkning på 2,95 prosent og mase om at de ikke har tillit, må kommunestyret skjerpe seg og utøver sitt ansvar som arbeidsgiver.

Årslønn ved mistillit

Noen kommuner inngår ved ansettelse av kommunedirektør en avtale om fratredelse dersom det oppstår en situasjon der direktøren ikke lenger har tillit. Da er det vanlig at kommunen må ut med minst en årslønn.

Hadde Alver hatt en slik avtale med sin direktør, ville striden vært løst for lenge siden.

Kommunedirektør Ørjan Raknes Forthun trenger ikke trekke seg fordi flertallet i kommunestyret mener han må det.

Hvis kommunestyret vil bli kvitt sin direktør, må de si ham opp. En oppsigelse må det være saklig grunn for.

Derfor bør kommunestyret taue inn en jurist som kan vurdere om kommunen har et grunnlag for oppsigelse eller ikke.

Full lønn inntil dom foreligger

Kommunedirektøren kan ta en oppsigelse til retten. Så lenge det ikke foreligger en dom, kan han stå i stillingen. Kommunestyret kan suspendere ham, men han skal ha full lønn inntil dom foreligger.

Hvis kommunen har en dårlig sak, det vil si at det er tvilsomt om de har et saklig grunnlag for en saklig oppsigelse, men like fullt vil bli kvitt direktøren, må de be om forhandlinger om en sluttavtale. Da må de være forberedt på å legge både to og tre årslønner på bordet.

Om Ørjan Raknes Forthun vil ta en oppsigelse til retten, kan i prinsippet retten dømme kommunen for usaklig oppsigelse og la ham beholde jobben.

Det vil neppe skje. Retten vil ikke dømme en kommune til å ha en daglig leder som kommunestyret ikke vil ha.

En mulighet er å frata Ørjan Raknes Forthun jobben som kommunedirektør og la ham fortsette i en annen stilling i kommunen.

Hvis kommunen har en dårlig sak, er det et alternativ å legge ned stridsøksene og la Ørjan Raknes Forthun fortsette som kommunedirektør.

Hvis han fortsetter med å utføre sine oppgaver på en kritikkverdig måte, vil kommunene stå sterkere med hensyn til et saklig grunnlag for oppsigelse.

Vi har flere eksempler på at kommunestyremedlemmer strør rundt seg med mistillit til administrasjonen uten å vite hva de setter i gang. Det kan se ut som om dette er tilfelle i Alver.

Ordfører Sara Sekkingstad (Sp) holder imidlertid hodet kaldt. Når hun gir kommunedirektøren lønnsøkning, legger hun en prinsipiell tenkning til grunn. Prinsipiell tenkning kan bidra til at arbeidskonflikter ikke låser seg fullstendig.

Det koster fort flere millioner å vikle seg inn i slike situasjoner som Alver har havnet i. Om mulig er kamelsluking og kompromissvilje en bedre løsning enn å sette hardt mot hardt.