Nyutnevnte Lubna Jaffery (Ap) har tatt plass i statsrådstolen. Foto: Martin Solhaug Standal | NTB
Magne Lerø: Jaffery har potensial, men orker neppe større endringer innen kultur
Kultursektoren ønsket seg Anette Trettebergstuen som kulturminister. Hun kan kultur, har mange års politiske erfaring og sitter i sentralstyret i Ap. Trettebergstuen befinner seg på øverste hylle i Ap. Hun er sterk, profilert og visste hva hun ville fra første dag hun satte seg i statsrådsstolen. Endelig. Her skulle det regjeres.
I Arbeiderpartiet er ikke kulturminister en B-post. Både Trond Giske, Anniken Huitfeldt, Hadia Tajik og Anette Trettebergstuen har bestyrt Kulturdepartementet. De hører alle til A-laget i Ap.
Det var ingen jubel å spore da Trond Giske ble kulturminister i 2005. Han var omstridt i starten, ikke minst innad i departementet, fordi han ville gjøre endringer og styre sterkere. I løpet av fire år rakk han å bli en kulturminister som satte spor etter seg. Bransjen var strålende fornøyd ikke minst fordi han hvert år sørget for å øke bevilgningene til kultur.
Det handler mye om penger innen kultur. Sektoren vet at den er avhengig av en sterk minister som sørger for økte bevilgninger.
De kunne ikke få noen bedre enn Anette Trettebergstuen. I Hurdalsplattformen heter det dessuten at bevilgningene til kultur skal økes til 1 prosent av brutto nasjonalbudsjett.
Så endret verden seg. Budsjettene måtte kuttes. Anette Trettebergstuen har ikke klart å levere på økte bevilgninger. Det er krise på flere områder i sektoren fordi kostnadene øker mer enn bevilgningene. Når Det Norske Teatret starter pengeinnsamling, forteller det alt.
Det kulturen ønsker seg mest, økte bevilgninger, vil ikke Lubna Jaffery være i stand til å gi. Trettebergstuen hadde en sterkere posisjon enn Jaffery til å tale kulturens sak i møte med Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum.
Jaffery vil på en utmerket måte representere kulturen. Hun er verbalt sterk, kan med troverdighet legge ut om visjoner og kulturens samfunnsmessige betydning, motivere og skape begeistring.
Da Abid Raja (V) i sin tid erstattet Trine Skei Grande som kulturminister, var mange spørrende til hvordan det ville gå. Han fant sin egen stil og sto fram som primus motor for kulturen, selv om han ikke ble regnet som en kulturell tungvekter i Skei Grandes klasse.
Raja førte ikke en annen politikk enn Trine Skei Grande, men han fulgte ikke opp alt hun satte i gang. En regjering skifter ikke politikk, selv om de skifter statsråd. Men ikke alle saker, som ligger i departementet eller står på Aps «gjøre-liste», er like sterkt forankret.
En statsråd setter dessuten sitt personlige preg på politikken. Hva en statsråd får utrettet, er også avhengig av lederegenskaper, posisjon og hvordan hen spiller sine kort.
Lubna Jaffery profilerer seg som en hverdagspolitiker, vokst opp under fattige kår, med solid ståsted lokalt, og opptatt av like muligheter for alle til å delta i idrett og kultur. Jaffery blir en utmerket profil for Ap.
Jaffery ser ut til å ha et betydelig lederpotensial. Hun er eslet til noe mer enn å føre videre det Anette Trettebergstuen har satt i gang. Spørsmålet er om hun finner et eget prosjekt, noe hun kan sette sitt preg på.
På likestillingsområdet er det lite å hente. Det er de som trekker fram at det viktigste Trettebergstuen vil bli husket for, er forbudet mot konverteringsterapi og utredningen om det tredje kjønn. Her vil Jaffery føre Trettebergstuens politikk videre.
Regjeringen er opptatt av å styrke de ansattes interesser og vilkår, også innen kultursektoren. Det gjelder alt fra kunstnerlønn, over faste ansettelser til mindre innleie. Her gjør Jaffery lurt i å unne seg en tenkepause. Representanter fra kulturbransjen kom i Samtiden i går med motforestillinger til endringer i arbeidslivspolitikken.
Det er fare for at prisen for å delta i kultur blir enda høyere og at flere kulturtilbud forsvinner om arbeidsgivere skal pålegge økte kostnader knyttet til ansettelser.
Det er ikke mye hun må ta tak i når det gjelder medier og idrett. De vil ha økt støtte, men hun kan ikke regne med økning i kulturbudsjettet.
Under koronapandemien ble det dokumentert at det ble betalt ut mye i støtte til aktører som har solid økonomi. Slik er det fortsatt. Lubna Jaffery burde se nærmere på om støtte i større grad bør gis ut fra behov, ikke utelukkende ut fra kvalitet.
I løpet av høsten vil Jaffery få et betydelig problem i fanget – Nationaltheatret. Det sies å være Anette Trettebergstuen idé å bygge en scene under Tullinløkka og ta deler av Nasjonalgalleriet i bruk som en avlastningsscene for Nationaltheatret. Dette blir nå utredet.
Høyre har vendt tommelen ned før prislappen er kjent. Jaffery kan bli stilt overfor valget mellom å kjempe for milliarder til et nybygg eller droppe planene.
Anette Trettebergstuen la ikke opp til radikale endringer i kultursektoren. Hun håpet på mer penger til mye. Lubna Jaffery er muligens en leder som våger mer og vil utfordre sektoren i sterkere grad.
Hun har to budsjetter å gjøre det på, og må bestemme seg raskt.
Lubna Jaffery har potensial til å bli en betydelig statsråd, men sjansen for at hun får gjort mer enn å følge opp de sakene som alt er på dagsorden, er ikke stor.
