Magne Lerø: IT-skandalen – et skrik om omorganisering
Da Jonas Gahr Støre var helse- om omsorgsminister, la han i 2012 fram stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» der planene om at helsepersonell og innbyggere skulle ha sikker og enkel tilgang til pasientinformasjon og digitale tjenester.
Alle var enige om at dette var en god plan. Det var bare å komme i gang.
Støre tok også til orde for at en felles pasientjournal burde prøves ut i Helse Midt-Norge. Han ønsket seg et pilotprosjekt i Trondheim alt året etter. Målet var at hele landet skulle ta i bruk den nye pasientjournalen innen fem år.
Det skulle gå dobbelt så lang tid før Helseplattformen kunne bli tatt i bruk i Helse Midt-Norge. Før det første driftsåret var omme, var skandalen et faktum.
I forrige uke ble det kjent at 16.000 elektroniske brev ikke har kommet fram. Det kan ha fått dramatiske konsekvenser for over 20 pasienter.
Sjefen for Helseplattformen, Torbjørg Vanvik, hevdet at årsaken var en brukerfeil. Det skyldtes ikke en feil ved systemet. Det gikk ikke mange timene, før hun måtte trekke seg.
Det jobbes nå intenst med å få kontroll over situasjonen. Ledelsen i Helse Midt-Norge avviser at systemet, som det er brukt flere milliarder på å utvikle, må skrotes. Den mener at den raskt skal klare å løse problemene.
Om løsningen de har utviklet, vil fungere godt nok, er et åpent spørsmål.
Sannsynligvis får de rettet opp feilene og sørget for bedre brukeropplæring. Om journalsystemet er godt nok til at de andre helseforetakene vil ta det i bruk, er det god grunn til å tvile på.
Så langt har ikke en gang alle kommuner innen helseforetaket sagt ja til å innføre systemet. De vil vente og se at det fungerer som det skal.
Akson blir skrotet
For to år siden ble Akson, tidenes største IT-prosjekt under ledelse av Direktoratet for e-helse, skrotet. Det skulle omfatte alle landets kommuner og var kostnadsberegnet til over 20 milliarder kroner.
Riksrevisjonen rettet skarp kritikk mot styringen av Akson i 2020. Det endte med at direktør Christine Bergland gikk av.
Nå krever Høyre, Frp og KrF at Riksrevisjonen må granske hva som har skjedd med Helseplattformen i Helse Midt-Norge.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har sagt at hun ikke vil gripe inn. Det er forståelig. Det er ikke noe hun kan foreta seg.
I ettertid ser en alltid at det er noe som kunne vært gjort annerledes i kompliserte utviklingsprosjekter.
Det som sammenbruddet av Akson og skandalen knyttet til Helseplattformen bør føre til, er at politikerne ser nærmere på hvordan landets sykehustjenester er organisert og finansiert.
Sykehusene er organisert i fire regionale helseforetak med stor frihet til å drifte sykehusene slik de mener er best. Men for å få til en nasjonal koordinering, ble Direktoratet for e-helse opprettet.
Direktoratet skulle besitte en kompetanse som hele helse-Norge kunne trekke på og tilrettelegge for ulike IT-løsninger. Men ansvar og myndighet var ikke avklart.
Direktoratet skulle få sykehus og kommuner til å samhandle, men uten å ha myndighet til å avgjøre hvordan det skulle gjøres. I bunn og grunn var det frivillighetslinjen det skulle styres etter.
Når et felles system skulle dekke behovene både til spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, måtte også kommunene involveres.
Oslo kommune var blant de kommunene som ville ikke være med på Akson-prosjektet. De synes det ble for dyrt, og de tvilte på løsningen som ble utviklet.
Helse Midt-Norge går solo
Helse Midt-Norge hadde alt i 2012 gått inn for utskifting av sine journalsystemer. I 2015 ville de tre andre helseforetakene ikke gå for en stor, felles løsning. De ville heller utvikle de journalsystemene de hadde og fikk med seg kommuner på det.
Akson ble lansert som et felles prosjekt der helseforetakene og 356 kommuner skulle samles i en felles løsning. Utviklingskostnadene skulle deles mellom kommuner og helseforetak.
Den naturlige konsekvens av de planene, som Støre lanserte i 2012, ville vært en sterkere sentral styring av sykehusene. E-helse er en nøkkel for styring og effektivisering av sykehusene. Det burde ikke vært overlatt til et direktorat med kun e-helse som oppgave og et uklart mandat.
Når sykehus-Norge er delt i fire kongedømmer og 356 kommuner skal bidra med å dekke skyhøye utviklingskostnader, skjærer det seg.
Felles journal for alle innbyggere burde i sin helhet vært finansiert av staten. Kommuner skulle ikke ha mulighet til å koble seg på eller av, ut fra en vurdering av hvor mye det kostet å være med. Dette er sannsynligvis umulig å få til med Senterpartiet i regjering som er allergisk mot sentralisering.
Kanskje Helse Midt-Norge lykkes med sin Helseplattform, 10 år etter stortingsmeldingen. De andre helseforetakene sleper beina etter seg.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sitter på tribunen og heier både på Helse Midt-Norge og KS som sammen med kommunene jobber videre med prosjektet «Felles kommunal journal». Her går de stegvis fram for å utvikle det kommunene trenger.
Kommunene i Helse Midt Norge, som ikke er med, kan ikke annet enn å håpe at de blir lykkeligere med sin løsning lenge før landets øvrige kommuner får et felles journalsystem.