Magne Lerø: Helsekrisen som knapt lar seg løse

Helsepersonellkommisjonen, som i går la fram sin rapport, gir helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) en mulighet til å komme på banen med omfattede endringer innen sykehus og eldreomsorg. Det er mulig krisen nå er så stor at alle aktører i feltet innser at noe må gjøres.

Det mest overraskende, som kommisjonen bringer til torgs, er at løsningen ikke er flere ansatte i sektoren, men strammere prioritering av de økonomiske og personellmessige ressursene vi har til disposisjon.

De foreslår også en ny arbeidsfordeling mellom leger, sykepleiere og helsefagarbeidere. Det var som ventet. Tiden er overmoden for det.

Helsepersonellkommisjonen er opptatt av hva som bør gjøres på sikt. Det samme var Energikommisjonen.

Regjeringen derimot står med begge beina midt opp i en strømkrise og en helsekrise. Det ser ut til å være kvikksand de står i, for de trekkes stadig nedover.

De borgerlige holdt det gående i samme tralten da de styrte. Nå sitter Kjerkol med problemene i fanget.

Helsekommisjonen har rett at vi i framtiden må ha færre ansatte per pasient.  Det betyr nedprioritering av behandling.

Det er blitt oppstuss over at klinikklederen ved  barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus skrev i en epost til de ansatte at behandlingen framover skal være god nok og forsvarlig «men kanskje ikke alltid i verdensklasse».

Dette sendes ut i forbindelse med kuttene i budsjettet som gjennomføres nå.

Helsekommisjonen har ikke uttalt seg om dette, men det er slik det må bli når det skal kuttes.

Vi kan ikke lenger gi all den behandling som det er mulig å gi. Vi kan ikke ta oss råd til det – og i framtiden har vi heller ikke personell til det.

– Skal vi da unnlate å gjøre alt vi kan for å redde livet til 23 uker gamle babyer, spør en tillitsvalgt i Aftenposten.

Hun får ikke et klart svar. Svaret alltid at slikt må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det blir legens avgjørelse.

Burde vi heller prioritere å redde barn og helle la være å behandle de som er over 90 år for alt mulig?

Å prioritere burde vært et politisk ansvar. De vil helst ikke det, for det er en politisk belastning. Ingen vinner velgere på å prioritere innen helsevesenet.

Politikere vil helst drive med overbudspolitikk. Helsepersonellkommisjonen ber de slutte med det. De hører neppe på det øret.

Ingvild Kjerkol har forsvart kutt i bevilgningene til sykehusene. Hun kan ikke annet. Men i dag sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det vil komme tilleggsbevilgninger, for kostnadsveksten er høyer en de regnet med i høst.

Dette er nok først og fremst er uttrykk for at regjeringen ikke orker å fronte de budsjettkuttene de har argumentert for var helt nødvendige av hensyn til faren for økt inflasjon og rente.

Vedum har satt ny rekord i å varsle endringer i revidert budsjett på forhånd.

Ingvild Kjerkol bør mandag være i gang med å gjøre endringer i arbeidsfordelingen mellom leger, sykepleiere og helsefagarbeidere.

Helsepersonellkommisjonen har rett i sine langsiktige analyser. Det som er et faktum, er at vi dag mangler flere tusen sykepleiere. Det må regjeringen gjøre noe med.

Det virker ikke som om kommisjonen helt tar inn over seg dagens frustrasjoner blant de ansatte innen helse- og omsorg. Belastningen på de ansatte har økt de siste årene – blant annet som følge av mangel på personell.

Vi kan leve med det antallet leger vi har – og omdisponere bruken av dem. Kommisjonen kommer med gode innspill her.

Men vi kan ikke leve med det antallet sykepleiere vi har, selv om helsefagarbeidere etter hvert kan ta over en del oppgaver.

Helsepersonellkommisjonen rapport om at vi i framtiden må klare oss med færre ansatte per pasient, må ikke føre til det ikke tas kraftfulle grep for å øke antallet sykepleiere.

I en undersøkelse fra OsloMet svarte halvparten av 4.945 sykepleiere i sykehjem og hjemmesykepleien at de ønsket å slutte i jobben, eller var usikre på om de ville fortsette. Dette gjaldt særlig de unge.

Grunnen til at de vil slutte, er underbemanning.

Hvis ikke noe skjer, risikerer vi at krisen forsterkes ved at flere, som egentlig vil jobbe innen helseomsorg, slutter fordi de ikke orker.

Helsepersonellkommisjonen har gitt et spor å følge på lang sikt. På kort sikt må regjeringen radikalt øke bevilgningene knyttet til sykepleie.

Det må utdannes flere hundre sykepleiere hvert år. Lønnen bør økes – noe fastlønn og økt lønn for helgearbeid. Sykepleiere må, om de ønsker det selv, kunne få jobbe fast overtid og ha oftere helgevakter.

Det må også utdannes flere helsefagarbeidere.

Vi kommer heller ikke utenom at det må opprettes flere sykehjemsplasser. Her må regjeringen inn med øremerkede midler.

Utfordringen for Ingvild Kjerkol er å få opp tempoet og legge en plan for hvordan regjeringen vil få kontroll over den voksende helsekrisen.