Magne Lerø: Helsedirektoratet spenner bein på FRI midt i Pridefeiringen

­Leger står mot psykologer og sexologer i synet på hva slags behandling som skal tilbys mennesker som ønsker å skifte kjønn. Også innad i det transseksuelle miljøet er meningene delte. 

Det er bare Rikshospitalet, nærmere bestemt Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), som tilbyr kirurgi, men først etter grundige undersøkelser og psykiatriske vurderinger.

Ønsket om å skifte kjønn har eksplodert de siste årene. Særlig er det flere kvinner som ønsker å bli menn, og et flertall av dem har også psykiske lidelser.

Behovet for hjelp og behandling er langt større enn det NBTS kan gi. FRI, Skeiv ungdom og Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens (PKI)  har presset på for å få utvidet tilbudet.

Det er 12 år siden Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) ble etablert i Oslo. De har vært i front med å gi unge hormonell behandling.

Lege, sexolog og professor i sexologi ved Universitetet i Agder, Esben Esther Pirelli Benestad, har vært en viktig pådriver for at flere skal få hjelp til å endre sitt biologiske kjønn.

De meste aktivistiske mener fastleger må kunne skrive ut hormoner til dem som ber om det.

Flere private klinikker tilbyr unge pubertetsblokkerende medisiner og hormonbehandling. I fjor var det 131 personer som fikk hormonbehandling hos HKS.

Overlege Anne Wæhre og klinikksjef Kim Alexander Tønseth ved NBTS advarte mot utviklingen alt i 2018.

Men det de advarte mot, har skutt fart. Helsedirektoratet fant ikke ut av hvilken fot de skulle stå på. Det handlet om både medisin og politikk.

Daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie uttalte til NRK i 2015: «Det er faktisk du som vet hvem du er. Det bør være opp til enkeltmennesket, ikke staten, å avgjøre hvilket kjønn det tilhører.»

Høies holdning ga ikke Helsedirektoratet mulighet for å innta en restriktiv holdning til kjønnsskifte. Kritikken mot NBTS økte i styrke. Ingun Wik, avdelingsleder ved HKS, sa rett ut at fagfolkene der var «uforsvarlig restriktive» og bidro til å «sykeliggjøre mennesker med kjønnsinkongruens».

FRI vant også fram med sin kjønnsideologi over hele linja. Staten har forlatt det syn at vi har to biologiske kjønn til fordel for en oppfatning om at kjønn er det den enkelte føler seg som, det en kjenner en er og vil være. Dette synet formidler i dag i skoler og barnehager blant annet via FRIs opplæringsseksjon, Rosa kompetanse.

Alt har gått FRIs vei, helt fram til i går. Da gjorde helsedirektør Bjørn Guldvog det klart at det kun er NBTS som skal gi både kirurgisk og hormonell behandling til transpersoner.

Bakgrunnen for innstramningen var at Statens undersøkingskommisjon for helse- og omsorgstjeneste (Ukom) i mars la fram en rapport der det heter at behandlingen av unge med kjønnsinkongruens har et tynt faglig grunnlag og at dagens vage retningslinjer for hvilken behandling som skal gis, går på tryggheten løs.

I Sverige har de satt bremsene på etter at flere har stått fram og sagt at det kirurgiske inngrepet ikke har svart til forventningene.

Tavistock-klinikken i London, som i flere tiår har gitt unge behandling for kjønnsdysfori, tilbyr ikke lenger denne tjenesten.

I forrige uke sto en gutt, som angret på behandlingen han hadde fått, fram i VG.

Ingunn Wik mener beskjeden fra Helsedirektoratet er en katastrofe for en del transpersoner som trenger hjelp. Når Helsestasjonen blir fratatt retten til å behandle ut over samtale, vil dette få store konsekvenser for den daglige driften.

FRI hevder på sin hjemmeside at Bjørn Guldvog ikke har fulgt opp et løfte om at de det gjelder skal høres før det gjøres omfattende endringer.

FRI skriver at fagfolkene ved Rikshospitalet, som nå skal ha ansvar for all behandling av transpersoner som vil skifte kjønn, «i tiår har vært kritisert for nedverdigende, uetisk og inhuman behandling av sine pasienter. De har ingen tillit i pasientgruppen, og vil aldri ha det under nåværende lederskap».

– Transpersoner har mistet mye det siste året, og nok er nok! Pride-sesongen er godt i gang, og vi nekter å miste enda mer av den hardt tilkjempede fremgangen for transpersoners rettigheter og behandling, skiver FRI.

Helsedirektoratet har fattet sin avgjørelse på medisinske premisser. FRI vil forsøke å få politikerne på banen.

Politikerne vil neppe kritisere Helsedirektoratets avgjørelse. Noen vil kanskje kreve at bevilgningene til NBTS økes.

Politikerne vil også avstå fra å bruke denne saken for å stille flere kritiske spørsmål til FRIs forståelse av hva kjønn er. Tiden er ikke inne for det mens Pride-flaggene vaier i vinden.