Magne Lerø: Hellesjø og Eriksen – Knoll og Tott i avis og jernbane

­At Thor Gjermund Eriksen endte opp som sjef for Norsk Tipping etter han sluttet som kringkastingssjef, var ingen bombe. Han er ikke mer enn 56 år og vil heller være sjef enn konsulent og styregrossist.

Han slutter i Norsk Tipping etter å ha vært i stillingen under et år, for å begynne som administrerende direktør i Bane Nor. Det var en bombe. En ting er at han slutter før han har kommet skikkelig i gang. Andre har stilt spørsmål med om han har greie på jernbane.

I Klassekampen i dag sliter Arild Rønsen med «å forstå at én og samme mann kan være kvalifisert til å være konsernsjef i så ulike bedrifter som NRK, Norsk Tipping og Bane Nor i løpet av knappe to år».

Ifølge legendariske George Kenning, som hadde stor innflytelse i Norge for en del tiår siden, blant annet i den såkalte Aker-skolen, skal gode ledere kunne lede det meste. For ledelse handler om ansvar, å spille på medarbeidere, forstå seg på strategi, fatte beslutninger og gjennomføre det som blir bestemt.

Denne tenkningen står langt svakere i dag. Det legges større vekt på at en toppsjef må ha kjennskap til kultur, forstå driverne for suksess gjennom erfaring, symbolisere det som er bedriftens kjernevirksomhet og kunne opptre med troverdighet internt og eksternt.

Styret i Bane Nor, som består av fire kvinner og tre menn med bred erfaring og kompetanse, har nok vurdert Thor Gjermund Eriksens kompetanse nøye. De mener han er den beste til å få orden på skinner, kjøreledninger og signalanlegg selv om han ikke har mer teknisk innsikt enn han trenger for å håndtere egen mobil, pc og tv.

Styret kan ha tenkt at når Thor Gjermund Eriksen har kommet levende fra det med å turnere journalister og politikere så mange år, klarer han også brasene i Bane Nor.

Thor Gjermund Eriksen har stått i stormen før. Det blåste særdeles friskt det siste året har var sjefredaktør i Dagbladet, hvor han var politisk redaktør fra 2000 til 2003 og sjefredaktør i tre år etter det. Da måtte Dagbladet nedbemanne. Det var på den tiden nedbemanning var noe journalister ikke ville ha noe av.

Seinere endte Eriksen som toppsjef i Amedia, NRK og Norsk Tipping.

I Dagbladet var Thor Gjermund Eriksen og Cato Hellesjø Knoll og Tott. Eriksen tok seg av journalistene og det redaksjonelle innholdet. Hellesjø var direktør og passet på pengene.

Hellesjø var i Dagbladet og Berner-gruppen, som da eide avisen, i 13 år før han endte opp som sjef i Sporveien, en av de største bedriftene Oslo kommune eier.

Etter at Eriksen gikk av som kringkastingssjef, ble han styreleder i Sporveien. Vi kan bare gjette oss til hvem som hadde en finger med i spillet der.

Nå har Cato Hellesjø gått av som administrerende direktør i Sporveien. Han er blitt styreleder i Bane Nor. Fra i høst av er Knoll og Tott i manesjen igjen, nå i transportbransjen.

Hvor tette forbindelsene mellom Hellesjø og Eriksen er, er ikke kjent. Men Hellesjø har i alle fall forstått det Anette Trettebergstuen og Tonje Brenna sliter med å forstå: Skal du utnevne en noen kan tenkes å mene du kan ha en for tett relasjon til, er det lurt å få sin habilitet avklart på forhånd.

Det har Cato Hellesjø gjort. Han er habil. Før var Thor Gjermund Eriksen Hellesjøs sjef i Sporveien. Nå blir Hellesjø sjefen til Eriksen i Bane Nor.

Guttekubben Grei ordner det for seg. Det er ikke noe å si på det. Hellesjø har ikke grått seg til eller presset styret i Bane Nor til å velge Thor Gjermund Eriksen som ny sjef.

Cato Hellesjø kjenner Thor Gjermund Eriksens kvaliteter. Det betyr en god del, selv om det ikke er slik at en styreleder alltid får sin foretrukne kandidat.

Nå får Thor Gjermund Eriksen vise at han kan lede «hva som helst». Hvis jernbanenes Knoll og Tott virkelig får togene til å gå på skinner når de skal, er radarparet eslet for større oppgaver etter hvert, selv om de drar på årene. Du skal bare se at Thor Gjermund Eriksen ender opp som sykehusdirektør for Oslo og Hellesjø som styreleder for hele helseregionen.