Magne Lerø: «Hans» – politiske bomskudd og ansvar

­Det er ikke bare Mette Nord i Fagforbundet og Kirsti Bergstø i SV som skyter bom med sitt forsøk på å utnytte «Hans» til en advarsel mot privatisering og høyrepolitikk. Den største skivebommen har så langt Oslos byrådsleder, Raymond Johansen, levert.

Først bommet han med å anbefale hjemmekontor i et innlegg på Facebook mandag kveld. NTB fanget det opp. Dagen etter regnet det lite i Oslo. Visst var det store skader her og der etter mandagens iltre regnbyger. Toget til Gardemoen ble innstilt, og det var store ansamlinger av vann mange steder.

En melding på NTB kl 22.38 der byrådslederen anbefaler «de som kan og som har sin arbeidsplass i Oslo bør ha hjemmekontor i morgen for å unngå belastning på vei og kollektiv» spredte forvirring.

Befolkningen har koronarestriksjonene friskt i minne. Her rant regler og endringer i lov, påbud eller råds form i strie strømmer. Nå kom det en melding fra byrådslederen på Facebook. Hadde han ikke tid til pressekonferanse? Var det så kritisk? Var dette noe bare han mente eller var det et råd fra  myndighetene?

Om en byrådsleder kommer på noe som han mener er lurt og fornuftig, bør han holde seg selv i ørene så pass lenge at ideen kan gis en forsvarlig behandling. Politikere bør ikke drive privat krisekommunikasjon på Facebook når folk er i ferd med å gå til sengs.

Under koronapandemien druknet vi i råd og utspill fra politikere og andre som ville vise handlekraft og markere at de tok ansvar. Raymond Johansen fortsatte i samme spor i møte med «Hans».

Politikere utnytter kriser om muligheten byr seg. Det har ikke vært så enkelt med «Hans». Det er grenser for hva justis- og beredskapsminster Emilie Enger Mehl og statsminister Jonas Gahr Støre kan gis ansvaret for. De har vært påpasselige med å være til stede der krisen rammer for å «se og lytte», slik at ingen skal kunne si at de ikke tar krisen på alvor.

Støre dro til Melkøya tirsdag for å fortelle at her skulle det elektrifiseres og det skulle produsere vindkraft til den store gullmedaljen i områder der samene mener reinsdyr skal kunne ferdes uten å bli forstyrret.

Det  forsterket debatten om klimatrusselen og klimapolitikk. At «Hans» er et resultat av endringer i klima, har status som et faktum. Men å kutte norske utslipp er på ingen måte tiltak for å begrense en utvikling der vi vil møte naturen i en villere utgave. Det blir mer vind, heteperioder og styrtregn framover uansett hva vi gjør.  Det er et resultat av den globale oppvarmingen, ikke om vi når regjeringens utslippsmål innen 2030.

Det mest effektive vi kan gjøre, er å bruke milliarder på flom og skredsikring framover, ikke å få fram mer havvind raskere. Norge har råd til begge deler.

«Hans» må gjerne brukes som argument for større innsats for å få ned klimautslippene, men vi må nøkternt konstatere at «Hans» er et naturfenomen vi ikke kan gjøre noe med, ikke annet enn å forebygge skader når neste uvær melder seg.

Raymond Johansen har ikke latt muligheten gå fra seg til å gi Erna Solberg et spark for at hun ikke tok «Hans» på like blodig alvor som ham.

– Det er ingenting med «Hans» i Oslo som har vært ekstremt i det hele tatt. Det er som en vanlig september i Bergen, sa Høyre-leder Erna Solberg til Dagsavisen tirsdag.

Raymond Johnssen kritiserte uttalelsen med å si at han ikke ville ha noe av en slik bagatellisering av ekstremværet.

Det var en noe sleivete uttalelse Solberg serverte, og Johansen har selvsagt rett i at det er store skader i Oslo og at mange var engstelige og redde mandag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) hengte seg på kritikken med å hevde at Erna Solberg «tøffer seg» om været.

Slik blir det når en sak først er høyt på dagordenen. Da hiver både medier og politikere seg på der krav til relevans og vesentlighet er nullstilt.

Det er duket for en viktig debatt om hvordan vi skal møte utfordringen når slektninger av «Hans» melder seg.  Kommuner og stat må tenke nytt om hvem som skal ta regningen for utbedringen av alle skadene som uværet har skapt og betale for flom og rassikring.