Magne Lerø: Forsvarssjefens fagmilitære ønskeliste

­Forsvarskommisjonen som la fram sin innstilling for en måned siden, mener vi bør bruke 70 milliarder mer på Forsvaret. 30 milliarder i ekstra bevilgning så fort som mulig. Og så 40 milliarder mer hvert år de neste 10 årene.

En forsvarssjef kan ikke være nevneverdig dårligere enn en forsvarskommisjon på ønskelisteområdet.

Det er først i år Erik Kristoffersen har begynt å vifte med ønskelister han vet ikke har en snev av realisme over seg.

Dagen før Forsvarskommisjonen la fram sin innstilling, la regjeringen fram sin plan om å øke bevilgningene til Forsvaret til 2 prosent av brutto nasjonalbudsjett innen 2026. Det har i omtrent 10 år vært et mål å drive bevilgningene opp på et slikt nivå.

Regjeringen befinner seg i en verden. Forsvarskommisjonen og forsvarssjef Erik Kristoffersen i en annen.

Kristoffersen vet det. Men han kan ikke annet enn å trekke opp ønskelista si. Jobben hans er å utnytte den frykten som er skapt i befolkningen etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.

Skal politikere og etater få gjennomslag for noe, er det effektivt å spille på frykt. Det lærte vi under koronaen. Nå preges deler av opinionen av frykt for at krig skal ramme Norge.

Regjeringen har det med å sette dristige mål. Vi skal kutte egne klimautslipp med 55 prosent innen 2030. Det er snart bare regjeringen som later som om det er mulig.

Det skal investeres – og bevilges – hundrevis av milliarder til grønn industri de neste fem årene. Problemet er at vi mangler kraft. Det kan bli krise alt i 2027, sier NVE.

Bevilgningene til Forsvaret skal ifølge regjeringen øke med 3,8 milliarder kroner hvert år framover. I 2026 skal de årlige bevilgningene være 11 milliarder høyere enn i dag. Det høres virkelig smålåtent ut sett med forsvarssjefens og Forsvarskommisjonens øyne.

Opposisjonen ligger lavt i terrenget. Ikke et eneste ord fra dem om hvor mange flere milliarder vi bør, må eller kan bruke på Forsvaret.

Høyre mener regjeringen må legge opp til å sikre et bredt flertall i Stortinget. I utgangspunktet er det ingen som er imot det.

Ingen slår regjeringen på dristige mål. Ingen slår Forsvarsjefen på dristige ønskelister som viser at han har forflyttet seg inn et drømmeslott. For han vil ha en økning på 8 milliarder i 2024, deretter 16 milliarder, så 24 milliarder, året etter 32 milliarder. Slik fortsetter det inntil Norge er blitt en uinntagelig festning. Da kan Russerne bare komme, om de tør.

Kristoffersen sier til NTB at Russland ikke utgjør en direkte trussel mot Norge de neste årene. Derfor har vi nå et vindu som vi bør bruke til å ruste opp.

Det betyr at han regner med at Russland blir farligere etter hvert.

Da Erik Kristoffersen la fram sitt fagmilitære råd i går, var forsvarsminister Bjørn Arild Gram med på notene. Han lyttet og lyttet og takket og takket.

Han måtte jo det. Han sa ikke: Glem det. Gå hjem og gjør leksene på nytt. Kom tilbake med en plan for å øke bevilgningene med maks 3 milliarder hvert år.

Han sa heller ikke at det for Sp tross alt er viktigere å øke inntektene til bøndene.

Det ville ikke tatt seg ut. For tiden gjelder det å være positive til opprustning. Å si nei til å ruste opp blir fort like politisk belastende som det er å ikke henge ut Pride-flagget for den som har flaggstang.

Forsvarsjefens råd har selvsagt en verdi. Men politikerne føler seg ikke bundet av en forsvarssjefs prioriteringer. Forsvarssjefen vil ha flere helikoptre og langtrekkende raketter. Stortinget prioritert nylig flere stridsvogner.

Det var Forsvarskommisjonen som for alvor ble bekymret for at Russland en dag kan sende raketter over Oslo og andre storbyer.

Det rådende paradigme er at krigen i Ukraina viser at Russland ikke respekterer internasjonal rett, at de har aggressive hensikter og vil utvide sitt herredømme. Ukraina fører en krig på vegne av demokratiet. Om Ukraina skulle tape krigen, vil Russland gå videre og underlegge seg andre land. Russlands naboland, og demokratiet, er i fare.

Det er mulig å se det på en annen måte. Russland har en annen relasjon til Ukraina enn til andre naboland. Det kan være de også vil ta styringen over Georgia. Men Baltikum-landene vil de ikke prøve seg på. Russland vet at landene som er med i Nato, er tapt for alltid.

Skulle Russland angripe et Nato-land, vil de bli most i stykker. Nato er fullstendig overlegen Russland i konvensjonelle våpen og krigføring. Det er ikke grunnlag for å hevde at Russland vil gå til krig mot Nato.

Krigen i Ukraina har vist at Russland er langt svakere militært enn antatt. Ifølge Volodymyr Zelenskyj og Nato, med Jens Stoltenberg i spissen, må Ukraina vinne krigen. Det bør være mulig om Ukraina får de våpen landet ber om – og Russland godtar å tape.

Om Russland blir knust i Ukraina, og optimistene mener det bør kunne skje i løpet av noen måneder, vil Russland militært sett være satt flere tiår tilbake.

Da vil de ikke representere en overhengende fare for Nato. Forsvarskommisjonen trenger ikke bekymre seg for at Russland skal begynne å slippe bomber over Oslo. Vi trenger ikke øke bevilgningene så voldsomt som kommisjonen tar til orde for.

Men slike premisser nytter det ikke å legge til grunn for debatten nå. Nå gjelder det at Russland er en farlig fiende som truer både Nato og Norge.