Magne Lerø: Forståelig at Tangen sparker Bull Daae

­Direktør Elisabeth Bull Daae i Oljefondet gikk til sak mot sin arbeidsgiver fordi hun mener det ikke foreligger saklig grunn for å frata henne stillingen som sjef for valutaanalyseavdelingen. Hun hevder også at fondet har brutt likestillingsloven ved å gi henne lavere lønn enn mannlige kollegaer.

Forhandlingene i retten er avsluttet. Partene venter på dommen.

Elisabeth Bull Daae krever å få tre inn igjen i direktørstillingen. Det vil aldri skje. 

Om retten skulle komme til at det ikke var saklig grunn for å forflytte henne og at hun skulle hatt høyere lønn, ender det ikke med at hun får tilbake stillingen sin. Slike saker ordnes med feite sluttpakker.

Tilbud om sluttpakke har Elisabeth Bull Daae alt fått. Den var på to årslønner, men hun takket nei. Hun valgte å ta sin sak til retten.

Nicolai Tangen er nå klinkende klar på at Elisabeth Bull Daae ikke skal jobbe mer i Oljefondet. Først fikk hun varsel om at de skal vurdere å si henne opp. Deretter drøftingsmøte. Så kommer oppsigelsen.

«Trues med sparken», sto det på forsiden av Dagens Næringsliv. Det er misvisende. Oljefondet har startet en oppsigelsesprosess helt etter boka. Det er ingen elementer av trussel her.

Ledelsen i Oljefondet mener de har saklige grunner til å si henne opp. Nicolai Tangen har blant annet i en epost til Dagens Næringsliv skrevet at Elisabeth Bull Daae lyver om hva som ble sagt på et møte der de forsøkte å finne en løsning.

I retten sa Tangen følgende: «Jeg har studert sosialpsykologi og har aldri sett at en enkeltperson har påført omgivelsene så mye stress.» Slik taler en sjef som har konkludert med at én av hans medarbeidere har passert toleransegrensen. Løpet er kjørt.

Etter oppvasken i retten mener ledelsen i fondet at Elisabeth Bull Daae representerer en sikkerhetsrisiko. Hun er derfor blitt utestengt fra Oljefondet datasystem.

Dette ser ikke pent ut, men det er forståelig at ledelsen i Oljefondet tar grep etter fire uker i rettssalen der de har reagert på mye av det som er blitt sagt.

Ledere må kunne samarbeide både nedover, sideveis og oppover. For utenforstående er det umulig å si hvordan skyld og ansvar skal fordeles. Sannsynligvis kunne noen i Oljefondet opptrådt på en annen måte. Det er gjort flere forsøk på å finne en løsning. De er tydeligvis kommet til et punkt der det ikke er mulig å få reetablert et samarbeid.

Når konflikter rundt ledere blir for store, må ledere gjøre noe annet. Det nytter ikke å gå til retten for å få det som en vil. Det er bedre å forhandle fram en løsning og sikre seg en sluttpakke.

Hvis ikke Elisabeth Bull Daae aksepterer den oppsigelsen hun får, må hun gå til retten for å få kjent den ugyldig. I så fall skal retten vurdere om Oljefondet har saklig grunn til oppsigelse.

Løpet er kjørt for Elisabeth Bull Daae i Oljefondet. Det bør hennes advokat Sigurd Knudtzon gjøre klart for henne. Den beste hjelp han kan gi henne, er å forhandle fram en sluttavtale. Den vil bli dårligere enn det hun fikk tilbud om før hun tok saken til retten.

I en større bedrift hadde denne saken vært løst tidligere. De ville ikke akseptert så mye uro rundt en sjef. Sjefer skal sitte mer utrygt enn ansatte. I praksis må alle ledere i næringslivet være forberedt på å miste jobben om ledelsen legger to årslønner på bordet.

I offentlig sektor, og i en organisasjon som har offentlighetens øyne rettet mot seg, tar det litt lengre tid. Ledelsen må forvisse seg om at reglene er fulgt og at de har en best mulig sak, juridisk sett. Det de ikke kan unngå, er at noen stiller spørsmål ved om en kvinnelig sjef er blitt utsatt for urimelig behandling. Oljefondet avviser at denne saken har noe som helst å gjøre med at stridens kjerne er en kvinne.