Magne Lerø: Fastlegeordningen reddes ved å skrote politikernes kontrollsystem

Solberg-regjeringen var i ferd med å kjøre fastlegeordningen i grøfta ved stadig å øse over fastlegene oppgaver som ikke er knyttet til medisinsk behandling. Regjeringen har gitt akutt-hjelp til ordningen ved å øke bevilgningene, men de har ikke klar å stoppe utviklingen. I dag er det over 200.000 mennesker som ikke har en fastlege.

Noe av det mest fornuftige helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har foretatt seg på utredningssiden, er å sette ned utvalget som har vurdert endringer i fastlegeordningen. De la fram sin rapport i går. Kjerkol har fått over 50 forslag til tiltak og forbedringer på sitt bord. Mer kunne hun ikke ønsket seg.

Det er en rød tråd i det utvalget anbefaler. I korthet går det ut på at fagfolk må konsentrere seg om det bare de kan utføre. For fastlegene betyr det at de må få mer tid til direkte kontakt med pasientene og mindre tid på administrasjon og drift. Det kan andre ta seg av.

Utvalgets rapport representerer et korrektiv til en utvikling vi har sett på flere områder innen offentlig sektor. Systemene, som fagfolk må arbeide innenfor, blir så omfattende at det betyr mindre tid til direkte utøvelse av primæroppgavene og mer tid til administrasjon.

Dette er tilfellet for psykologer som må bruke mye tid på å fylle inn skjema for pakkeforløpet i psykiatrisk behandling. Innen akademia må fagfolk bruke stadig mer tid på å skaffe finansiering. Tannleger frykter det vil følge for mye papirarbeid med om det offentlige skal betale mer av tannlegeregningen.

Når det gjelder fastleger, går det an å gjøre noe med det, mener utvalget. De lanserer forslag som har fått Høyre-folk til å falle av stolen.

De foreslår at leger ikke lenger skal attestere fravær for elever i videregående. Dette var noe regjeringen Solberg fant på – og de mener det har gitt gode resultater. Men det har bidratt til fastlegekrisen.

Det er mulig å opprettholde fraværskravene i videregående skole uten å knytte det til legeattest. De får overlate dokumentasjonen til foresatte. Eller de kan utstyre skolenes helsesykepleier med en ekstra ressurs slik at elever som er syke, kan ta kontakt for å få attest for fravær.

Utvalget vil gå mer drastisk til verks. De vil skrote dagens ordning, der ansatte må stille med sykemelding ved korttidsfravær, og utvide egenmeldingsperioden til 16 dager.

Her inviterer utvalget politikerne til å sluke en kamel. Det spørs om regjeringen tar sjansen på å overlate til den enkelte å skrive egenmelding om en er borte fra jobben i nesten tre uker. De vil frykte dette kan øke korttidssykefraværet.

Det tiltaket vi vet virker, er å trekke ansatte i lønn når de ikke møter på jobb. Det er det null politiske vilje til. Vi betaler heller fastleger for kontroll.

På et tidspunkt må en lege komme inn og sykmelde. Det kan være at dette kan skje etter 8 eller 10 dager. Det vil bedre situasjonen for fastlegene.

Legene skal også ha en rolle i oppfølgingen av sykemeldte. Også dette bør tones ned, fordi det går for mye tid med til administrasjon. Vi kan med fordel legge til grunn at ansatte ikke vil være sykemeldt lenger enn nødvendig og at arbeidsgivere legger til rette for arbeid slik at de skal komme seg tilbake i jobb.

Gode arbeidsgivere har dialog med sine ansatte og strekker seg for å legge forholdene best mulig til rette. I realiteten kan ikke Nav eller en lege tvinge en arbeidsgiver til tilrettelegging av arbeid for ansatte som ikke er i stand til å utføre de oppgavene de er ansatt for å gjøre.

Det vil bli mangel på helsepersonell framover. Tiden er kommet for politikerne til å innse at de ikke kan bruke legene til å opprettholde de administrative kontrollordningene som politikerne mener vi trenger. De får få andre til å ivareta dem om de ikke vil gi den enkelte tillit og ansvar.