Magne Lerø: Brenna gjorde feil, Trettebergstuen planla maktmisbruk

­Jonas Gahr Støre har betegnet Tonje Brennas brudd på habilitetsreglene for alvorlig, men gjort det klart at han har full tillit til henne. Hun kan snart legge feiltrinnet bak seg. På sikt vil denne saken ikke svekke henne som statsråd eller nestleder i Ap.

Med Anette Trettebergstuen befinner vi oss i en annen liga for habilitetsbrudd. Støre bruker begrepet «alvorlig» også om hennes sak. Trettebergstuen selv sier som Brenna at hun har gjort en alvorlig feil. I tillegg legger hun seg så flat som det er mulig å legge seg. Hun sier hun er lei seg og skammer seg over hva hun har gjort.

Det var nummeret før hun la i vei på en kanossagang – å krype på sine egne knær over Youngstorget opp på partikontoret for å knele for partiledelsen og be om unnskyldning for den skade hun har påført regjeringen og partiet ved sin tankeløse opptreden.

Kanossagangen har sin opprinnelse fra 1077 da den tyske, bannlyste romerske keiser Henrik IV knelte i tre dager for pave Gregor VII som befant seg i borgen Canossa, før paven aksepterte hans botsøvelse. Denne gangen skal det gå tre dager før Støre presenterer en erstatter.

Støre har servert en knusende kritikk av Trettebergstuen.

– Hun har med disse feilene vist manglende forståelse for hva det innebærer å være øverste leder av et departement og hvilket ansvar det medfører, sa Støre til pressen fredag.

Han hadde med seg et eksemplar av «Håndbok for politisk ledelse» for å understreke at Trettebergstuen strøk til statsrådseksamen.

Hun fikk avskjed på grått papir. Trettebergstuen gjorde et poeng av at det var hun selv som tok avgjørelsen om å trekke seg. I realiteten fikk hun sparken av Støre. Det er grenser for hvor store doser uforstand en statsråd kan demonstrere før en statsminister må sette foten ned.

Trettebergstuen har foreslått og utnevnt venner til verv med honorarer opp mot 90.000 kroner. Det har også skjedd etter advarsler fra departementet.

Trettebergstuen ble valgt inn på Stortinget i 2005 og ble i 2009 medlem av partiets sentralstyre. Hun kan politikken ut og inn – også habilitetsreglene. Det skyldes ikke svikt hos ledelsen i Ap, ved Statsministerens kontor eller i departementet som kan forklare Trettebergstuens habilitetsbrudd.

Hun sier hun trodde hun kunne foreslå navn og at hun fulgte en innarbeidet praksis. Det avviser ledelsen i Kultur- og likestillingsdepartementet. Er det noe departementsråd Kristin Berge og hennes medarbeidere kan, så er det å passe på at statsråder holder seg til reglene for embetsutøvelse.

Men om en statsråd vil gå sin egen vei, bevege seg i gråsonen eller bryte reglene, kan ikke embetsverket sette foten ned. Det er statsråden som har ansvaret. Statsråder kan ikke legges i reimer.

Trettebergstuen visste hva hun gjorde, men regnet med å komme unna med det. Slik er maktens vesen. Makt kan gi sløvhet og mangel på årvåkenhet. Den som har stor makt, fristes til å sette seg ut over reglene. En kan unnskylde seg med at det ikke er så nøye, at det ikke er en stor sak eller at det ikke vil bli oppdaget.

Trettebergstuen er dyktig, sterk og handlekraftig. Hun vil styre og bestemme. Problemet er at hun ikke lot seg veilede av embetsverket som har langt større erfaring enn henne med å vite hvor grensene for politikk går.

Sjefer kan bli for trygge på sin posisjon. De kan lure seg til å tro at de kan tillate seg å definere virkeligheten slik det passer dem best. De kan bevisst eller ubevisst overse de stabbesteiner som er plassert ut for at de ikke skal kjøre i grøfta.

Trettebergstuen falt for eget grep. Hun har ingen andre enn seg selv å skylde på. Hennes karriere som toppolitiker er sannsynligvis over. Blir ikke Hadia Tajik hentet inn som statsråd igjen, vil verken hun eller Trettebergstuen befinne seg på kandidatlistene for valget i 2025. Ap mister sine dyktige kvinner fordi de ikke er årvåkne nok i saker de har egeninteresse av, men som ikke er politisk viktige.

At regjeringen utnevner folk fra egne rekker til viktige verv, er ikke noe nytt. Det gjør de borgerlige i like stor grad som de rødgrønne. Det er forståelig om de vil sikre dyktige tungvektere en viktig posisjon.

I Brenna og Trettebergstuens handler det om å tildele verv og posisjoner til venner som ikke er i den øverste ligaen. Det er personlige nettverk som skal pleies og utvikles. Da skal en holde tunga rett i munnen.

Vi trenger ikke nye regler for habilitet. Vi trenger at statsråder forstår at de må holde en fra embetsverket i hånda når de kjenner godt den de vil gi et verv.