Magne Lerø: Boklov for mangfold og mindre lesing, sannsynligvis

Fri konkurranse er en pest og en plage for aktørene i en bransje. Da må en hele tiden vokte på hva konkurrentene foretar seg og herje med regneark for å finne ut hvor lav pris de kan tåle, eller hvor høy pris de kan ta, for å sikre nødvendig lønnsomhet.

Det er verst for de som selger bensin, for eksempel. Bensin er bensin. Da er det bare pris det kan konkurreres på.

Innen dagligvare er mye likt. Melk er melk og hvetemel er hvetemel. Men det er nok av varer der de står friere til å fastsette prisen. Dagligvarekjedene jobber dessuten hardt for å øke andelen egne merkevarer slik at de kan holde lav pris og allikevel sikre lønnsomheten.

I utgangspunktet skulle en tro at bokbransjen var velegnet for konkurranse. Her er det forskjeller som gjør at prisdifferanse vil fungere. En roman av Karl Ove Knausgård er noe annet enn en krim fra Anne Holt.

Det er frykten for redusert mangfold som gjør at politikerne ikke vil slippe konkurransen løs. Det bør de gjøre, sier Konkurransetilsynet. Det vil gi rimeligere bøker. Og når noe blir billigere, øker salget. Det vet alle som driver med handel.

Med fri pris blir bestselgerne billigere og standard-boka kanskje litt dyrere. For å øke salget kan  bestselgerne bli prises til ned mot det halve av en «standardbok».

Konkurransetilsynet vil ikke nekte for at dette blir resultatet. De vil imidlertid peke på at det samlede salget vil øke om det er fri pris i et marked.

Det vil bli solgt færre bøker av mer ukjente forfattere og bøker som får liten oppmerksomhet i mediene. Derfor truer fri pris mangfoldet.

Romanene koster nå over 400 kroner. Man kan gjerne mene at dette ikke er dyrt. I praksis betyr pris betyr noe for folk for tiden. Når prisen på bøker øker, må vi regne med at færre kjøper bøker.

Salget av papirbøker går ned, og flere hører bøker i strømmetjenestene. Når fastprisperioden øker, kan det føre til at færre kjøper nye bøker og heller venter med å høre boka de er interessert i til de kommer i strømmetjenestene.

De rødgrønne hadde en boklov på trappene da de var i regjeringsposisjon for snart 10 år siden. De borgerlige satte en stopper for planene om å lovregulere bokmarkedet.

Bokmarkedet har endret seg siden 2013. Derfor har regjeringen brukt over et år på å snekre sammen en lov som de tror vil fungere i dagens situasjon.

Forlag og bokhandlere er fornøyd med at de endelig får en lov som kan dempe plagene som konkurranse fører med seg. Men de store forlagene og bokhandelkjedene mener regjeringen ris av en reguleringsiver som kan ha negative konsekvenser for boksalget.

I dag kan prisen på nye bøker settes ned 1. mai året etter at boken er gitt ut. Regjeringen vil utvide fastprisen til 12 måneder. De lever forlag og bokhandlere fint med, og særlig er forfatteren fornøyd. Det tror det vil gi økte royaltyinntekter av det. Det er slett ikke sikkert.

Regjeringen vil også innføre fastpris på lærebøker for høyere utdanning. Den frykter det kan gi en høy pris og at flere vil velge å kjøpe langt rimeligere engelske bøker. Det er sterkt delte meninger om det er et behov for å regulere denne delen av bransjen.

Et skår i gleden for bokhandelkjedene først og fremst, er at regjeringen vil innføre såkalt avanseregulering. De vil ikke i lovs form slå fast hvor stor rabatt bokhandlerne kan kreve av forlagene. Det skal reguleres i en forskrift.

Vi har eksempler på at bokhandlere krever både 55 og 60 prosent rabatt på utsalgsprisen å ta inn ei bok. Det kan ikke de små forlagene leve med, men de må. De har en for svak forhandlingsposisjon overfor de mektige bokhandelkjedene.

Bokhandlerne argumenterer mot avanseregulering fordi de mener det kan føre til at de ikke klarer å oppnå den fortjenesten de må ha for å kunne selge bøker. Blir avansen for lav, vil det føre til at de satser mindre på bøker med et beskjedent salgspotensial.

Det er ikke et poeng med et lovforslag som skal sikre mangfold om det ikke tas grep for å sikre de små og uavhengige forlagene.

Bokbransjen nyter godt av momsfritak, en omfattende innkjøpsordning og andre støtteordninger. Det blir neppe endringer her, selv om den økende kommersialisering i bransjen setter systemet under press.

Det norske «boksystemet» har tjent både aktører, forfattere og lesere godt i flere tiår. En boklov skal sikre at systemet ikke bryter sammen. Kulturminister Anette Trettebergstuen ser det som sin oppgave å bevare og forbedre systemet der målet er økt mangfold og økt lesing av bøker.

Om ikke en boklov gir de forventede resultater, kan Høyre komme til å skrote bokloven og innføre fri pris på bøker. I så fall bør de tenke nytt også om innkjøpsordningen. Den tid, den sorg. Bokloven blir vedtatt med støtte fra SV.